- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
128

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

128

Aa, det var saa godt! — Netop nu saa han ikke
hvordan han skulde faa reddet naboene ut av
trol-lenes magt, men det maatte vei rette sig paa et
eller andet vis, — han fandt vel sverdet naar han
skulde bruke det!—

Han kom hjem, og guttene sat avklædde i
sengen og ventet paa ham; ho Beret stod ved ovnen og
brændte hjemmelaget potetkaffe i en gryte; stuen
var fuld av os, og døren stod oppe. Hun saa paa
ham i det svake lys fra lampen. Ansigtet var bare
godt, saa hun, og der kunde ikke være nogen fare?
— Kanske kom der flere mennesker med aarene?
—–––––––––Guttene spurte i munden paa
hverandre; indimellem kom hun ogsaa stille med et
Spørsmaal. Men uveiret borte fra sengen var saa vældig
at det var vanskelig at høre hvad hun sa. Faren
maatte bort og gi dem en lusing for at faa dem til
at tie. Og saa blev det ikke stryk, bare mer latter
og flere Spørsmaal. Nu husket de ikke at de hadde
været saa fortørnet paa ham fordi de ikke fik være
med!––––––-Guttene spurte, og konen spurte
engang imellem. Og det var om hvad slags folk det
var, hvor mange der var av dem, om de skulde slaa
sig ned her, om hestene deres, om kjørene, om det
var bare karer, om hvad de hadde paa lassene, om
han hadde tinget bort mange poteter, om hvor længe
de skulde være der, og mere slikt. — Nei, der var
ingen ende paa. Men faren var i slikt godlag at han
svarte paa alt enten det var rimelig eller ikke, blev
smittet av guttenes lune, og saa blev der ikke stort
vet i hvad han sa heller. — — Dette var bare
irlændere, kjærringene deres var fæle troldkjærringer
med næser saa lange som riveskaft! — Stanse her?
■— Aa langtfra! Nei de tænkte sig vist til verdens
ende om ikke længere. — Meget, meget styggere end
indianerne var de, og saa snakket de saa urimelig

fort at det gik saanl––––––––-Han trodde neppe

han fik solgt non poteter. — Trollkjærringer aat

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free