- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
157

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

157

med hest og vogn. Rart skulde det være om der ikke
var mennesker som trængte poteter! Men nu var
det alt den 12. oktober! Det frøs somme nætter, og
poteten var ømtaalig for kulden; skjønt (helt siden
verdens skabelse hadde nordlændingene forstaat at
faa den velberget med sig til Lofoten, og det midt i

januar!–––––––––––-Sikkert gik det an, hvis

en saa sig for!

Han Per Hansa spekulerte, kjek i veiret, snøftet
og smakte paa luften. Eftermiddagen før de skulde
reise, bestemte han sig. — Der var mer poteter end
han kunde bruke; frøs den saa frøs den, — nu vilde
han prøve! — Dermed gik han efter vognen til
Tøn-set’n, la et tykt underlag med høi i den, foret sidene
med høi, og saa læsset han op poteter. Ovenpaa la
han to sækker kaalrabi, én sæk gulerot, og dertil
nogen av de vakreste meloner som var igjen i
kjelderen; disse la han mellem sækkene, dækket godt
over altsammen, først med ihøi og derpaa med
klær.

Næste morgen tidlig for de — han og han Henry
Solum og han Hans Olsa.

IV.

Vognene seg avsted den hele utslagne dag,
gjennem mæt, døsig høstsol og blaa luft, henimot en
fjern himmelbue hvorfra der hang et bævrende gult
slør. Buen kom de ikke nærmere hele dagen, for alt
de kjørte. Men da det tok til at blaane av kvelden,
saa det ut som de kanske kunde naa fram.

For han Per Hansa var dette en gild dag. Her
for han nu den leia han skulde holdt isommer da
han kom, for nu paa én dag hele den strækningen
som da tok fire. — — — — Landskapet var det
samme hele dagen, men allikevel vekslende nyt, —

––––prærier som strakte sig til verdens ende; de

saa paa dem til sletten blev til bakker, var ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free