- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
169

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

169

— «Aa ja,» sa han Per Hansa og lo, «man
snakker som man har vettet til!» og arbeidet til han var
færdig.

VI.

Det blev langsomt for guttene alle dagene faren
var borte. Han Ole var snart kjed av at staa ved
huggestabben naar ikke broren var med, gav sig til
at drive omkring lange stunder, gjorde sig ofte erend
ind for at se om ikke der var noget til at finde paa.
Med han Store-Hans gik det ikke stort likere; han
hadde nok syntes det var en rar hemmelighet som
faren be trodde ham, men ikke rarere end at den
bleknet naar han kom til at tænke paa ændene vest i
sumpene. Faren hadde sikkert noget med sig naar
han kom hjem fra byen, og nu skulde det været saa
morsomt for ham og broren at gaa vestover og se
hvordan det stod til. -—■ Og nu var alle irlænderne
reist ogsaa; der stod nu gammene deres; saa der var
mangt rart at se paa. — — Dertil kom, at der var
saa liten prat i moren; det var ingen moro med hende
længere. Det hændte, at han snakket med hende, og
saa var hun pludselig borte, hverken saa eller hørte,
sa bare ha og ja; og det hørtes som var hun langt

unna.––––Det er vel det rare som skal hænde hun

tænker saa sterkt paa, tænkte han Store-Hans. Han
saa ofte paa hende, og tænkte mange tanker for at
være saa ungt et barn. — Han husket dog farens ord
og likte ikke at gaa ut, skjønt det var saa langsomt
inde i stuen.

Et par dage efterat bykarene var reist, sendte hun
gutten bortover til ho Kjersti for at laane en
sloppe-naal; hun hadde gjemt sin egen saa godt at hun ikke
kunde finde den igjen. Slikt hændte med hende nu
om dagene; hun la bort en ting, og kunde ikke huske
hvor hun hadde gjort av den, blev saa gaaende og
tusle og letee uten egentlig at lete heller, glemte
kanske hvad hun hadde holdt paa med, satte sig og saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free