- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
181

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

181

tjonet atter saa urolig i hende, spændte og vred paa
sig, og hun maatte holde paa med hændene.

— — — — — Herregud, kom nu han dg med
indvendinger! — Var det ved at liv kastet sig
haab-løst bort, at dette uendelighetens øde skulde
befolkes!

––––––––-«Saa haard kan du vel ikke være,» —

smaajamret hun sig, — «at kræve slikt av et
stakkars menneske!» —

Hun reiste sig langsomt fra kisten, det var som
hun slet paa bly, gik over gulvet og aapnet døren.
Øinene flakket rædde henover mot himmelbrynet,
naadde det, men vandt sig ikke opover.

Han Store-Hans stod der og stirret efter hende;
han vilde storskrike og fik ikke en lyd frem. — Men
saa sprang han efter, la armen om hende og hvisket
hæst mellem hikst: —

«Bi du––––klein no?»

Ho Beret begyndte at stryke hodet som stanget
saa haardt mot siden hendes; der var en sterk, frisk
varme i det; haaret var saa bløtt og godt; hun maatte
la fingrene gli igjennem atter og atter. — •— Hun
huket sig ned og tok om gutten; han tok saa
voldsomt igjen at hun holdt paa at kvæles under favn-

taket. — — —––––— Du gode Gud, hvor hun

trængte til at nogen var god mot hende idag!––––

— — Hun graat nu; hos han Store-Hans brøt det paa
med hiving og hikst. And-Ongen, som ikke kunde
begripe hvad de to holdt paa med borte i døren, kom
stabbende borttil, saa paa, — aapnet munden, førte

haanden optil, og satte i at illskrike. —––––Og der

kom han Ole rendende nedover bakken saa føttene
føk op mot himmelen, ropte mot dem med sterke
brøl:

«No kjem bykaran! — No maa du betterdø faa
paa kjilen!» -— Og borte var gutten som et uveir,
kastet sig paa ponyen og sprængte avsted for at møte
de kommende.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free