- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
231

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

231

Lyset var mat derinde, men ham blendet det saa
sterkt at han ingen ting kunde skjelne; han lænte
sig mot døren til han fik synet igjen. En god, lun
varme slog imot ham; der var en rar lugt i den,
som ogsaa var god. Og lyset og varmen og godlugtea
la sig over ham, som kjær søvn over et menneske
der blir vækket, men ikke gidder vaakne akkurat
endnu.

«Korlessen e da?» hørte han en mandsstemme
spørre; han blev mer vaaken, kjendte han ikke den
røsten?

«Du lyt spør ho Sørrina,* svarte ho Kjersti.

Ho Sørine stelte med noget borte i sengen; nu

først saa han hende, og vaaknet helt.––––— Nei,

hvordan var det hun saa ut? — Ansigtet var godt,
og det lyste av det?

«Ja, naa ligger smaaglunten din der, vaska og
vei flidd. — Naa faar du selv se paa ham. — At
ikke du blev kjærringlaus inat og mistet barnet med,
det er det største vidunder jeg har aplevd. — Men
ikke skulde jeg like at fare en slik færd!»

«Staar da tel liv,* hikstet han Per Hansa og bet
tændene ihop med det samme.

«Det ser saa ut; — men det er Visst bedst du ser

til at faa døpt ham straks;––––vi fér stygt med

ham, skal jeg si dig.»

«Døpt?» sa han Per Hansa efter hende, og
skjønte ikke ordet.

«Ja jeg vilde ikke drøie, var han min.>

Men det hørte ikke han Per Hansa, for nu snudde
ho Beret paa hodet borte i sengen, og der flommet
over ham en bølge saa velgjørende varm at isen
tinte; han begyndte at graate stille med smaa snøft.
Og saa nærmet han sig sengen paa tibbeltaa, bøide
sig over den og saa ned i et træt, blekt ansigt. —
Det laa der saa hvit og rolig; baaret var flettet i to
fletter, som laa nedover puten. — Og græmmelsen,
den unævnelige græmmelsen, som hadde ligget saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free