- Project Runeberg -  Dagbok over mine Missionsreiser i Finmarken /
53

(1860) [MARC] Author: Niels Vibe Stockfleth
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

53
trene mig; men med stsrre Fsie kunde hun have spurgt mig, om jeg
havde hort et mere fuldstendigt Ulvekor, end det, som just i samme
Vieblit lod sig hore. Ulvene dels toge, dels drebte hver Nat her to
til tre Ren; jeg kom senere til Renbyer, hvor Ulvene paa en Nat
drebte 10—12 Ren. Ulvene ere Nenbycrnes uadstillige Ledsagere.
Onsdag, 13de Febr. reiste jeg til Per Gjermundsen, allerede
engang omtalt. Hans Andreas kjsrte som Forkjorer og en af hans
Dstre kjsrte Neiden. Vi havde omtrent IV2 Mil til Pers Telt,
og da vi vare komne halvveis, sik vi Storm og Snefok. Stedet,
hvor Per Gjermundsen havde sit Telt, vidste Hans ikke nsiagtigt, han
kjendte ikkuns Fjeldet, i hvis Nerhed Teltet stulde vere, og han
havde heller ikke fsr veret i den Egn. Efter at vi af og til havde
gjort Holdt, og han havde seet sig om, saa godt det lod sig gjsre i
Sneveiret, befandt vi os midt iblandt Per Gjermundsens Dyr; men
nu gjaldt det om at sinde Teltet, thi der kan undertiden vere indtil
en halv Mil fra dette til det Sted, hvor Hjorden har sit Vete.
Msrket og Sneveiret tiltog, og intet Menneske var at se eller hore;
ikte engang en Hunds Gjoen fornam vi. Hans standsede og tom hen
til mig, og sagde ganske ligegyldig: „Maasie vi ikke sinde Teltet
forend i Morgen, nåar det bliver lyst, men her have vi ingen Nod,
thi her er god Mad for Renen". Vi forssgte igjen skiftevis at raabe,
og omsider hsrtes i det Fjerne en svag Lyd, som af en Hunds Gjoen.
Vi kjsrte efter Lyden, og fornoiet blev baade jeg og Hans, thi, sagde
han, „Teltet er dog bedre for os", og deri gav jeg ham fuldeligen
Net. Snart befandt vi os udenfor Per Gjermundsens Telt, og han
kom os strår imode, tilligemed sin Kone. Saasnart jeg havde ind
taget min anviste Plads i Teltet, var Modtagelsen og Bevertningen
samt den gjensidige Hilsen, den samme som fandt Sted hos Hans
Andreas.
Jeg bestemte mig saameget hellere at blive her Sondagen over,
da Per Gjermundsens talrige Familie var samlet i et Telt og ikke
fordelt i tyende, som hos Hans Andreas, thi jo flere Mennesker, jo
livligere er Underholdningen, og jo storre Teltet er, jo flere Bekvcm
mclighcder sindes der.
Fire trumboiede, temmelig tytte, Stenger, stillede saaledes, at
de danne en noget aflaug Firkant, bestemmer Familieteltets Stsrrelfe;
to og to stode sammen oppe ved Rsghullet og danne tyende Boiler;
mellem disse sire Hovedstenger settes en Del andre, der ere lige og
tyndere, og hvilke alle helde op imod hverandre. Mellem de sire storre
Treer anbringes sire smale Bredder, og ovenpaa disse en Tver
stang, paa hvilken Skjerringen henger. Udenom samtlige Sten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:53:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ifinmarkn/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free