- Project Runeberg -  Prest og prost i Hardanger. Minne frå tri og tjuge år /
63

(1945) [MARC] Author: Bernt Theodor Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

63

Nyår 1917 kom biskop Hognestad fyrste gong til
Ullensvang. Han vigsla Hordatun. I tala si kom han inn
på «fridomen». Han skiide millom fante-fridom og
bonde-fridom; fridom for fanten vert u-fridom for bonden,
for han som er buande! me hev alle ein fant inni oss, og
den fanten må me aga, elles gjeng det ut yver han som
skal verta buande i oss. Sørfjordingane gøymde på dei
ordi, bispen råka saumen på hovudet. Fleire kom til
meg: me ynskjer deg til lukka med den nye bispen
din.

Same året i mars var Hognestad på Voss
folkehøg-skule då Lars Eskeland fyllte 50 år. Det vart eit hjartelegt
møte millom dei tvo. Hognestad nemnde i ei tala korleis
Eskeland hadde leita seg fram til «fast grunn» i
kristendomen, peika på bøkene hems som gav vitnemål um
voksteren. • Venskapen millom Eskeland og Hognestad
var djup og ærleg.

Biskop Hognestad var alltid viljug til å tala ved stemner
og høgtider. «Me hev då ein bisp no!» sa folk, «ein folkebisp
i beste meining.»

Han fekk i stand mål-skeid for prestar, i 1917 på
Voss folkehøgskule, i 1918 på Telemark folkehøgskule,
i 1919 på Hardanger folkehøgskule. Professor Hægstad
var med og gav meir vitskaplege utgreiingar. Og so
hadde høgskulestyraren skriftlege øvingar med prestane.
Mange var dei prestane som då fekk høvelegt grunnlag
for å bruka nynorsk i tale og skrift.

Ein heilnorsk bibel vilde Hognestad få i stand i
re-formasjons-året 1917. Han sette både lækfolk og teologar
i arbeid, og meinte det skulde gå snøgt. Soleis vart ikkje
alle skriftene umsette frå hebraisk. Av den grunn vilde
det norske bibelselskap ikkje forleggja den nye bibelen.
Det var stor skade. Det var so lite um å gjera at teologar

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:54:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ihardanger/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free