- Project Runeberg -  Illustreret Musikhistorie. En fremstilling for nordiske læsere / Andet bind /
1010

(1897-1905) [MARC] [MARC] Author: Hortense Panum, William Behrend With: Adolf Lindgren, Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt Siewers
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Felt, men det optog aldrig hans særlige Interesse, han udnyttede det
ikke synderlig som kunstnerisk Middel, og enkelte fortræffelige
poly-fone Satser i hans Produktion (som i Finalen af Novelletter tie) staar
mere som Undtagelser modsatte Reglen. Hartmanns logiske Hjærne
fandt i Aarenes Løb en større og større Tilfredsstillelse ved at løse
disse Mangestemmighedens Problemer.

Men dette hænger atter sammen med en dyb Modsætning mellem
Gade og Hartmann. Medens Gade elskede de klare Linjer, helst
malede i bred Almenfattelighed, og skyede, ja frastødtes af alt
„udspekuleret” og alt stærkt karakteristisk, søgte Hartmann just dette
sidste, lige indtil det sære og barokke optog det hans Interesse. Han
kunde ikke male individuelt og særegent nok, han kunde ikke faa
sine musikalske Udtryk karakterfulde nok, og til dette Formaal tog
han i ivrig Brug de harmoniske og polyfone Virkemidler, der ikke
synderlig fangede Gades Interesse eller vel endog af ham betragtedes
som overflødige eller farlige.

Eet Virkemiddel laa paa den anden Side Gade langt lettere og
nærmere end Hartmann: det orkestrale. Det stod vel — som berørt
— i Forbindelse med, at denne altid havde været praktisk
Musikøven noget fjærn — bortset fra Orgelspil —, og da ogsaa vist sig som
en mindre heldig Orkesterdirigent. Men selv om Hartmann ikke var
nogen født Orkesterskribent, og selv om hans Partiturer ikke har
den mesterlige, klingende Klarhed og luftige Anskuelighed som Gades,
saa er der i Hartmanns Instrumentation med dens massive
Underbygning og Forkærlighed for lidt baroktklingende Instrumenter
tydelig at spore hans altid vaagne Iver for at karakterisere og
hans livlige Fantasi, og undertiden har han ogsaa vidst paa fin og
virkningsfuld Maade at fortynde sine Partiturer, som i
Slutningssatsen af Vølvens Spaadom, for hvilken Studier i franske (Gounodske)
Partiturer kan have været af Betydning.

Det er i mangt og meget to Aandsretninger, der — trods
adskillige Berøringspunkter — staar overfor hinanden i disse de to
største danske Musikeres Hovedværker. Ingen tør driste sig til at
sige, hvilken af dem, der er den største, eller hvilken der valgte det
rette —, selvom det ikke er vanskeligt at se, hvor de rigeste naturlige
Musikkilder randt. Skal Valg træffes mellem de to, er det væsentlig
personlige Aandsanlæg og personlig Kunstfølelse der bliver
bestemmende. Lykkeligst er den, der kan nyde og forstaa begge Kunstnere,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 10:48:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilmusikh/2/1052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free