- Project Runeberg -  Illustreret norsk Litteraturhistorie. Siste Tidsrum 1890-1904 /
219

(1905) [MARC] Author: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

andet udav det end at én leved. Og de hadde staat der i mange hundred
aar og gjort erfaringen — der var skaaret ind „T T S R", Taddak
Taddaksøn Rauneland, i en bete paa laaven og under navnet „Anno
1657", saa stellet paa Raunneland hadde staat sin prøve. —

Der stod en krak ude paa volden; det var det nye i sommer. Den
var kommet ud i vaares, da de klipped sauerne; de hadde dengang
hvælvet den med benene op og lagt uld i karmen. — I stuen, som stod
ovenfor krakken, laa den unge Taddak Taddaksøn Rauneland i himlesængen,
med en tyk halsklut om sig — ingenting var saa farligt for helsen som
træk paa halsen; han laa sammenkrøket som en kat under det vesle aaklæ,
og pusted mod knærne — det blev vist regn engang idag.

Det var paa høstkanten; det stod stængende fuldt av sorte skyer
nord i dalen.

Gunild sad ved siden op i sængen og byssed barnet; en bar arm
stak ud gjennem skjortealbuen. Hun stirred gjennem de ørsmaa gule,
grønne, blaa vindus-ruter udpaa krakken, som stod og skræved der i
sommer. De sad i skumring, for der var bare fire ruter som ikke var knust
og tilstoppet; det var saa kostbart at sætte ind nye glas.

Da-da baane!
Ikonni paa voddan slo,
saa du koss dæ snø-ø-rde ...


hun drog det saa langt ud, for det skrek i døren, og en mand kom
langsomt ind.

„Du fær sjaa te sitje, Store Taddak!" sa hun.

„Aa, eg fær altis sitje," så han og saa sig rundt.

„Eg heve sillt tekje in denne krakkjen!" sa hun. „Men eg heve inkje
havt stunde."

„Aa, du tar inkje tak’ in denne krakkjen fyr mi skuld. Nei hei nei.
— Eg site gott her i aaren."

„— Men d’æ so kostbart, mæ di eg lyt` akte baane."

„Ja ha ja."

... ...

Det skrek i dørhængslen.

„Du fær sjaa te sitje Taddak Oppigar!" — De hed Taddak alle
gaardmænd paa Rauneland, for det var saa kostbart at finde paa nye navn.

„Aa, eg fær altis sitje," så han og saa sig rundt.

„Eg heve sillt tekje in denne krakkjen —"

„Aa, du tar inkje tak’ in krakkjen fyr mi skuld. Nei hei nei. — Eg
site gott her paa dynn’-stokkjin." Han slap sig ned, med benene overkors.
„Ja ha ja."

„Han stende no paa ein maate aa trutna sond i rign," sa det fra
Taddak i aaren.

„Aa han rivna i sol," svarte det fra Taddak paa dørstokken.

... ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:55:28 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolih2/0245.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free