- Project Runeberg -  Illustreret norsk Litteraturhistorie. Siste Tidsrum 1890-1904 /
220

(1905) [MARC] Author: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Det skrek i dørhængslen; det stansed udi skaalen bag Taddak
Oppigar’s ryg.

„Du lyt kom’ in, sjaa te sitje, Store Gunild!"

Hun steg vart over dørstokken, vased sig ind i Taddak Oppigar’s
ben og blev liggende langs efter gulvet paa alle fire.

„Aa, eg fær altis sitje," sa det.

„Eg meine du stupte, Store Gunild," sa hun i sængen.

„Ko-e!" så det fra gulvet.

„Eg seie, eg meine du stupte!"

„Ja ha ja," sa det og reiste sig.

„Eg heve no sillt flytt foten, hadde eg berre kome dæ i hug," sa
han paa dørstokken.

Gunild stod paa gulvet og saa sig rundt efter sess.

„Eg heve sillt tekje in denne krakkjen —"

„Aa, eg site gott her i aaren," svarte det og satte sig ved siden af
Store Taddak.

„D’æ so gale atte —!" risted hun i sængen paa hodet og skjøv til
manden under aaklæet.

„Ko-e!"

„Du teke gjenne in denne krakkjen, mæ di eg lyt’ akte baane. De
haustar no."

„Eg lyte meste sjaa te faa stunde ein dag."

„Ja-a du kan inkje liggje alstøtt."

„Nei, de æ omogeleg," sa det og putted sig indunder.

„Da-da baane ..." Hun glaapte ud gjennem den hele ruten i det
andet vindu; deroppe paa reinen[1]) stod Lisle Taddak, otte-aars sønnen, og
skulde flytte kalven, som stod tjoret i en rogn. Han stod og peiste kalven
og graat.

„Baann sille alli faa styre seg eismadde[2]) mæ kaaven," sa Store
Gunild. „Dei sinnar seg so upp, atte —"

„Eg heve sillt flytt ’an sjov, hadde eg barre havt stunde. Men d’æ so
kostbart, mæ di eg lyt’ akte baane" ...

Kalven vilde ikke flytte sig; han stod med mulen i bakken og kjendte
efter, om han hadde faat peis nok. Med ét tog han ud. Det gav et sæt
i moren.

Lisle Taddak slog tauget om enden, satte sig ned. Kalven randt som
et rensdyr nedover mod stuen, sønnen kjørte efter illskrikende.

Endefrem gik det nedover volden; tversover veien med de dybe
tømmerspor — de saa hvor han hopped i veiret for hvert søkk; ind i


[1] rein = akerfald
[2] eismadde = alene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:55:28 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolih2/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free