- Project Runeberg -  Illustreret norsk literaturhistorie / Bind I /
235

(1896) [MARC] [MARC] Author: Henrik Jæger, Otto Anderssen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredie tidsrum. Ca. 1500—1700. Fra reformationstiden til Holberg - Dorothea Engelbretsdatter

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Dorothea Engelbretsdatter. 235

bruge mange ord, og da hendes smag ikke staar paa høide med
hendes ordrigdom, indløber der, ret som det er, platheder, der
virker af kjølende paa læseren. Men dette gjælder — vei at mærke —
en modern læser — ikke hendes samtidige, der var fulde af
beundring, selv om der ogsaa blandt dem fandtes mænd — THØGER
REENBERG f. eks. —, der klandrede hende for hendes «selvgjorte
danske Gloser». «Selvgjorte» var nu di?se gloser i regelen ikke.
Det var ord, hentede fra det sprog, som DOROTHEA
ENGELBRETSDATTER hele sit liv havde talt og hørt tale rundt omkring sig —
det dengang og endnu den dag i dag karakteristiske bergenske
by-sprog. — «Intetsteds har hun hævet sig saa højt som i Psalmen:
«Dagen viger og gaar bort»,» bemærker L. DIETRICHSON, «men selv
der drukner Stemningen ofte i Ordenes Masse. Hvor smuk vilde
ikke denne Psalme være, hvis den indskrænkede sig til de følgende
fem K jernestrofer, som vi anføre til Beviis for, hvor smukt hun
kuncle synge:

«Dagen viger og gaar bort,
Luften bliver tyk og sort,

Solen har alt dalet plat,

Det gaar ad den mørke nat.

Tiden sagte lister sig,
Glasset rinder hastelig,

Døden os i Hælen gaar,

Evigheden forestaar.»

Efter at have citeret disse to første vers af salmen springer
DIETRICHSON over hele femten vers og citerer de tre sidste saaledes:

«(Ja) — det er saaledis fåt,
Jeg engang den lange Nat

Skal iblant de Dø dis Tal

Sove i den mørke Dal.

Fire Fiele er min Pragt,
Hvor udi jeg bliver lagt

Med et Lagen og lit meer,

Eyer ikke saa en Feer.

Alle verdslig Ting forgaar,
Jeg til Herlighed opstaar,

Naar GUD ved Bassunens Lyd

Kalder mig til ævig Fryd.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 10:49:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolihi/1/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free