- Project Runeberg -  Illustreret norsk literaturhistorie / Bind I /
510

(1896) [MARC] [MARC] Author: Henrik Jæger, Otto Anderssen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte tidsrum. 1750—1814. Rationalismens tidsalder - Thomas Rosing de Stokfleth

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5IO " Femte tidsrum 1750—1814.

end de ovennævnte verker, aabenbarer et ægte digterisk gemyt og
giver ham plads blandt vore virkelige folkesangere. Det er digtet
«Hejmatkomsten» i gudbrandsdalsk dialekt, interessant som et nyt
forsøg * paa at benytte folkesproget digterisk, men ikke mindre
interessant ved det djerve nationale tænkesæk, der kommer til orde, og
fremstillingens friskhed og lune.

Bondegutten, der har tjent som livgardist i Kjøbenhavn,
kommer hjem med hjertet fuldt af glæde over at se sin fagre hjembygd.

«Længje venta Lourdags Quellen eingaang kom,

Sole saak båk onde Lie,

Ølrøik-Skodda la sæg heile Aasen om,

Sporv og Sulu tok te tie.

Jom tåa Elvefossun dura som paa nyt,

Gla Tordyvil’n vakna, floug op, surra lyt,

Etiehanda vart

Meir og meire quart

Aa me Quellen tok te lie.»

Hvor fjernt er ikke disse impressionistisk malende
begyndelseslinjer, der giver kvældstemningen saa anskuelig og hjemlig, fra
«Sarpens» kolde, stivt stiliserede skildring.

Modtagelsen hos faderen, gamle Thor, er hjertelig. Kraftige
og ærlige hilsener udvexles, og saa siger den gamle:

«Aa naa lout æg gjær ’an tydele Beskje,

Korles Sjøl ’an Far fek læva;

Om ’an takom ve Paraten tedde se;

Om ’an log nær Karryn stræva;

Om ’an taalaa Tydsk, ell Folk]e sjøl forsto,

Bær ell’ Farfar has, som kopaii aat os slo;

Daa me svaaraa ja,

Bann ’an, dæ va bra!

Huvu strouk, ba Kongjin læva!

Rø døm ikkje, gåt ’an, om ’an vaaga tør

Sjøl åa sjaa paa norske Dalin ?

Hø me svaara nei, saa veit æg ratt on før,

Han hø vorte vild aa galen.

Jou, han vil ful g j inne han, saa svaaraa me,

Se foran side 368 og 69.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 10:49:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolihi/1/0538.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free