- Project Runeberg -  Illustreret norsk literaturhistorie / Bind II (1ste halvbind) /
160

(1896) [MARC] [MARC] Author: Henrik Jæger, Otto Anderssen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i6o

Andet tidsrum 1830—1845.

Hørges Hæmring

l

(£t polerøif? 3>igt i

!

3ot>an <3. 2Betyo»eiu l

i €f>r ifttflnta.

j 3»&fln SDB&L

l 1834.

Titelblad af <Norges Dæmring».

Men hvad der gav WERGELAND denne vælde, det var ikke bare
hans genialitet. Det var først og fremst den omstændighed, at han
var inderlig i pagt med en stor bevægelse i folket; han var saa at
sige et organ, en legemliggjørelse af denne bevægelse. Derfor tog
han i drømmen skikkelse af den vældige fos, som WELHAVEN
forgjæves prøvede at holde stand mod. I sin polemik med
WERGELAND havde han stillet sig imod den nye folkebevægelses
repræsentant, uden endnu at være kommen til fuld klarhed over, hvor

bred og dyb den bevægelse var,
som han repræsenterede. Da han
i «Norges Dæmring» prøvede at
stemme selve bevægelsen op, da
var han ikke længer i uvished om,
hvor mægtig dens kraft var. «Det
er nødvendigt, at En dør for
Folket» — det var den ved
gjentagne leiligheder udtalte følelse,
hvormed han gik til den modige
daad, som heder «Norges
Dæmring».

Det er bleven fremhævet som
en dadel mod WELHAVEN, at han
begyndte sin digteriske
virksomhed med at stille sig imod hele
folket, udenfor hele folket.

For os nutidsmennesker, der
søger personlighed og ikke bare
kunst i literaturen, er det netop
dette, som er digtets mest beundringsværdige egenskab. Vi
beundrer det personlige mod, som vovede at sætte sit bryst mod
strømmen; vi beundrer denne tro, som mente at kunne stanse den.
Vi beundrer denne offervillighed, der gik i breschen, Skjøndt han
følte, at seiren aldrig vilde blive hans personlig, ihvorvel han
haabede og troede paa, at den engang vilde blive sagens. Og naar vi
ser ham staa der ensom, eller i alle fald næsten ensom, prøvende
paa det ugjørlige at stanse en hel bevægelse med sin personlige
magt, sættende sin hele tilværelse ind paa dette ene, uden hensyn

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 10:49:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolihi/2/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free