- Project Runeberg -  Illustreret norsk literaturhistorie / Bind II (1ste halvbind) /
376

(1896) [MARC] [MARC] Author: Henrik Jæger, Otto Anderssen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

276 Tredie tidsrum 1845 — 1857.

«Svøbt i blaalig Ølrøg staa

Aas og fjerne Skove;

Kjøle mod vor Grønning slaa

Pust fra Fjordens Vove.

Se, hvor smukt i Aftnens Skjær

Telteraden skinner her!

Vagten skridter sur og tvær,

Gisper og gad sove,» —

til den skildring af en solnedgang efter en regnfuld eftermiddag, der
ender med følgende fine billede:

«Medens lune Vinde lufte
Gjennem Sommerkvælden klar,
Alle Urter stille dufte
Om, hvor godt de nu det har.
Rødlig skinner Kirkemuren,
Skyen hænger lys og let —
Gjennem Taarer ler Naturen
Som et Barn, der nys har grædt.»

Istedetfor dette smukke, rent humane forhold til naturen træder
i MOE’S religiøse digte et andet, der ikke er mindre inderligt og
karakteristisk, Skjøndt det repræsenterer et afgjort tilbageskridt i
poetisk henseende. Efter at være bleven præst oppe ved Krøderen
udgav han nemlig i 1853 en liden digtsamling «At hænge paa
Jule-!træet, nogle faa Digte», en samling, der fire aar efter udkom i
forøget oplag med den forandrede titel: «En liden Julegave». Her
betragter han ikke længer naturen for dens skjønheds skyld, men
fordi den vækker religiøse tanker og følelser hos ham. Den har nu
kun værd for ham, naar den for hans blik synes at ophæve sig selv
og gaa over i religionen. Saaledes ser han ofte i naturen et symbol
paa en eller anden religiøs lærdom. En maaltrost, der sidder paa
en korsformet grankvist, tolker ham «den gamle Lære»,

«At Korset, det maa dig bære,
Om Foden skal Støtte faa.»

(«En gammel Lære».)

En gammel ærværdig Eg lærer ham at «bygge paa den ene
trofaste Grund», at «staa med sindigt Mod», naar stormene kommer,
at hige opad og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 10:49:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolihi/2/0398.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free