- Project Runeberg -  Illustreret norsk literaturhistorie / Bind II (1ste halvbind) /
555

(1896) [MARC] [MARC] Author: Henrik Jæger, Otto Anderssen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Ferdaminni». 555

«Kom i Hug, store Mann, at du maa døy!»

Og so rulla me fram mot Upplysnings og Jordodlings
smi-lande Land, for tiet var sannt det, som Franskmannen Condorcet
alt aatteti Aar sidan sagde:

«Her vil med alt vaart Stræv vera Villmannskap i Livet, til
dess me hava lagt under os all Naturkraft, so me faa hena til at
gjera for os det tyngste og grøvste Arbeid, so berre me ganga og
sjaa etter som Uppsynsmenn.»

Men paa samme tid som denne bog indeholder slige partier,
prægede af en mandig og modern opfatning, indeholder den ogsaa
partier, der dufter af den fineste naturstemning, saa at prosaformen
uvilkaarlig maa vige pladsen for smeltende bløde vers. Jeg behøver
bare at minde om den herlige begyndelse af det stykke, der bærer
overskriften « Huldra»:

«Tri Mil gjekk eg ein Sundags-Ettermiddag upp igjenom dei
bratte Furulidar og vest nordetter dei lange Fjøllmyrar og Flottir
kvite af Reinsmose med knappt eit grønt Straa. Der var so audt
og daudt, at eg berre høyrde Andardraget mit. Kvelden drog inn
paa, og Lufti tok til at tykna, so Fjøllpiggarne stodo med blaagraae
Hettur paa Hovudet, som Soli af og til skein ikring og fargade
Fjøll og Flott med sin himilske Eld. Eg sette meg paa ein
Stein og skaut Pusten, turkande Sveiten af Panna mi.

No ser eg atter slige Fjøll og Dalar,
som deim eg i min fyrste Ungdom saag,
og sama Vind den heite Panna svalar;
og Gullet ligg paa Snjo, som fyrr det laag.
Det er eit Barnemaal, som lil meg talar,
og gjer’ meg tankefull, men enclaa fjaag.*
Med Ungdomsminni er den Tala blandad:
Det strøymer paa meg, so eg knappt kan anda.»
o. s. v.

Lige i forveien har han talt om sæterstel og grøfternes
betydning for et rationelt jordbrug, og lige efter leverer han en
humoristisk karakteristik af skindfelden. Det mangler altsaa ikke paa
afveksling i denne reiseskildring.

* fjaag — glad.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 10:49:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolihi/2/0581.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free