- Project Runeberg -  Illustreret norsk literaturhistorie / Bind II (1ste halvbind) /
632

(1896) [MARC] [MARC] Author: Henrik Jæger, Otto Anderssen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

632

Fjerde tidsrum 1857—1

paa Sæteren fra den Stund, da han gaar frem mellem Træerne i
Maaneskinnet, fulgt af Kammerater, som Skikken er, til de nærmer
sig, Hunden gjør, de hysser, banker paa; kokette Svar; banker paa
igjen; der aabnes, ømt Frieri, Svar og i Bassen Kirkeklokkerne
over det Kor, som slutter. Eller jeg mener den hele store
Huldre-flok, lyttende, svævende over en sovende Gut og hans Drømme —,
disse Erindringer om Kjæresten, der viger, klager, langt, langt borte,
til de seirer. Eller tilsøs med lange Aareslag, Sang, Svar, nærmer
sig og bortføres, Løfter, Angst, Anskrig paa Land — Støi. — Men
Faren over — han reiser sig og hauker, saa tilsammen bare Mod

og Haab. Saa Kor af Venner paa
Hjemstranden «det gik godt, det gik
godt, velkommen». Eller — o ja,
hvad kan man ikke finde paa,
saalænge der er Kjærlighed og
Romantik til i Verden. Dette, ser De,
skulde tænkes paa, og det
uopholdelig; thi i Slutten af April reiser jeg,
og man maatte dog være sammen
under saadant Arbeide.» KJERULF
fastsatte mødetiden, og
bekjendt-skabet blev gjort. «Gjensidig Glæde
over dette nye Bekjendskab.
Gjensidig Væren paa Post den hele Tid.
Forresten (med denne Reservation)
en lang gemytlig Underholdning,»
forteller KJERULF. «Det var første

Gang, jeg saa ham nær ved og talte med ham. Han har meget
for sig — en tilsyneladende stor Aabenhed og Freidighed. Om
Viserne blev ikke talt meget; — det lod som han likte
Solskins-visen bedst og «Over de høje Fjelde» mindst, i hvilket sidste
jeg gav ham Medhold. Men Vennevil? «Begyndelsen prægtig».
«Ræven» fortræffelig. «Synnøve» — ja, fint, æsthetisk opfattet —
men for kunstig. Mødet endte som det begyndte i al
Venskabe-ighed.» Og dette første venskabelige møde lagde en grundvold,
hvorpaa der kunde bygges videre. BJØRNSON inspirerede KJERULF,
og KJERULF BJØRNSON. «Efter Sangene af «Arne» og «Synnøve»

Halfdan Kjerulf.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 10:49:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolihi/2/0662.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free