- Project Runeberg -  Illustreret norsk literaturhistorie / Bind II (2det halvbind) /
839

(1896) [MARC] [MARC] Author: Henrik Jæger, Otto Anderssen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alexander Kielland. 839

hans omgivelser, som havde anelse om. Særlig literære interesser
lagde han ikke for dagen; han skal have været en ivrig beundrer
af HEINRICH HEINE; ogsaa SØREN KIERKEGAARD’S værker skal han
have fordybet sig i med en vis forkjærlighed; forøvrigt var hans
læsning temmelig spredt og tilfældig. Han deltog heller ikke
synderlig i det egentlige studenterliv. De ideer, som i slutningen af
sekstiaarene beskjæftigede studenterverdenen, synes ikke at have
gjort synderlig indtryk paa ham. Maalstrævet og de øvrige
nationale og folkelige tendenser lod ham uberørt, og da han i slutningen
af 1871 forlod universitetet efter at have afsluttet sine juridiske
studier, var han neppe udpræget i nogen bestemt retning.

Efter hjemkomsten til sin fødeby løste han bevilling som
underretssagfører; men nogen virksomhed som saadan skal han ikke
have drevet. Han foretrak at gaa over i praktisk bedrift, idet han
kjøbte Malde teglværk ved Stavanger, og som teglværkseier levede
han nu lige til 1881, altsaa indtil han allerede havde erhvervet sig
et populært navn som forfatter. Omtrent samtidig med
teglværks-kjøbet giftede han sig med sin forlovede fra studenterdagene, BERTE
RAMSLAND, datter af en Stavanger-kjøbmand.

Desværre kjender man intet til hans udvikling i disse aar. Men
den maa udgjennem syttiaarene have skudt rask vækst, og navnlig
synes den nye danske literatur, der skjød frem efter 1870, at have
øvet indgribende indflydelse. Læsning af samtidens franske
romanforfattere har vistnok ogsaa spillet en rolle. Det synes at være
kommen til et gjennembrud i hans udvikling omkring begyndelsen
af 1878. Han skrev enkelte smaaskitser, som han offentliggjorde
anonymt i «Dagbladet», og nu synes med ét den literære
tilbøielighed at have bemægtiget sig ham med uimodstaaelig styrke. Han
vilde ikke længer sidde der paa sit travle teglværk; ud maatte han
for at se og lære. Trods faderens bestemte protest brød han op
fra Stavanger vaaren 1878 og drog til Paris, hvor han blev under
den store verdensudstilling. Her traf han BJØRNSTJERNE BJØRNSON,
som han læste sine første novelletter for, og som straks ydede ham
sin varme anerkjendelse.

Hans første skitser havde vakt opmærksomhed i literære kredse.
De udmærkede sig ved en elegant lethed i formen og et rammende
vid, der forstod at harcellere uden at blive grov. Der var en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 10:50:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolihi/3/0221.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free