- Project Runeberg -  Illustreret norsk literaturhistorie / Bind II (2det halvbind) /
873

(1896) [MARC] [MARC] Author: Henrik Jæger, Otto Anderssen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Arne Garborg. 3? 3

Redegjørelse, formet som polemiske Sendebreve til Modstræverne.»
Den fremkaldte en grundig afhandling af den lærde filolog, professor
JOH. B. STORM og bragte GARBORG ind i en hidsig . polemik med
HARTVIG LASSEN, der forsvarede det norske skriftsprog baade med
neb og klør. GARBORG respekterer ikke den sprogudvikling, som
har foregaaet i de norske byer og i den norske dannede befolknings
tale og skrift siden reformationen. Det dannede norske by- og
skriftsprog er dansk, helt og holdent dansk, eller i alle fald
bedærvet dansk. Fællesliteraturen er ikke nogen norsk, men en dansk
literatur; GARBORG leverer uden videre HOLBERG, TULLIN, WESSEL
og det norske selskabs digtere ud til danskerne. Og ikke nok med
det: ogsaa den norske skriftsprogliteratur efter 1814 er unorsk.
WERGELAND og WELHAVEN, ASBJØRNSEN og MOE., BJØRNSON og
IBSEN, altsammen var dansk. For ikke bondefødte øren har disse
digteres sprog et ægte norsk klangpræg, for WELHAVENS
vedkommende dog kun i digte, skrevne efter det nationalromantiske
gjennem-brud hos ham. For GARBORG derimod var der intet særligt norsk
ved dette sprog; det var daarlig dansk. Og det K. KNUDSEN’ske
dansk-norske maalstræv var der i grunden ikke nogen mening i.
Han var i den grad doktrinær maalstræver, at han, selv efter at være
bleven paavirket af naturalismen, lod alle personerne i sine romaner
tale «maal», tiltrods for at mange af dem var byfolk, der i
virkeligheden udtrykte sig paa en anden maade. Efter «Mannfolks»
fremkomst (1886) gjorde jeg ham baade offentlig og privat opmærksom
paa denne modsigelse, og han indrømmede, at den var tilstede,
medgav endogsaa, at det var en feil, og lovede bod og bedring,
hvad han i virkeligheden ogsaa har holdt. «For eftertiden lader jeg
byfolk snakke bymaal og landsfolk landsmaal,» sagde han i en
samtale, og han har som sagt holdt principet, med undtagelse af i
fortællingen «Hjaa hu Mor», hvor han omgik det ved at foranstalte
to udgaver, en paa maalet og en paa «dansk». Senere har han
offentliggjort flere bøger, der kun er udkomne paa skriftsproget,
som han behersker med beundringsværdig stilistisk mesterskab, et
mesterskab, som han i 1877 ikke vilde være sig bekjendt, idet han
paastod, at han skrev dette «fremmede» sprog med stor
vanskelighed, hvad der bragte HARTVIG LASSEN til at give ham en
humoristisk kompliment for hans fortræffelige stil. —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 10:50:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ilnolihi/3/0257.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free