- Project Runeberg -  Improvisatoren : Roman i to Dele /
205

(1899) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden Deel - I. De pontinske Sumpe. Terracina. En gammel Bekjendt. Fra Diavolos Fødeby. Orangehaven ved Mola di Gaeta. Den neapolitanske Signora. Neapel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Miu syge Sjæl lod mig i Raturen her see et
Billede paa Livets salske Lykke; saaledes seer
Men-nesket næsten altid Verden gjennem Følelsens Brille,
øg den staaer sørt eller pnrpnrsarvet, ligesom Glassets

Farve er, hau seer deu igjennem. Omtrent en Time
sør Ave Maria havde jeg Snmpene bag ved mig;

Bjergene med deres gnle Fjeldmasser nærmede sig
mere øg mere, og tæt foran laae Terracina i den
syldige, hesperiske Ratur. Tre høie Palmetræer med
Frugt stode ikke langt sra Veien; de store Frugthaver
op ad Bjergsiderue syntes et stort, grønt Tæppe med
Millioner gyldne Pnnkter; Eitroner og Appelsiner
var det, som tyngede Grenene til Iorden. Foran et
lille Bondehuus paa Veieu laae en Mængde nedfaldne
Eitroner, samlet i Bunke, som var det afrystede Ka^
stanier. Rosmarin og vilde, mørkerøde Levkøier vø^te
frodigt i Fjeldkløfterne høit øp mod Klippens Top,

hvor den prægtige Rnin af Ostgothekongen
Theodo-riks^ Borg laae og oversknede Byen og den hele

Omegn.

Mit Oie var blendet ved det skjønne Maleri;
stille drømmende gik jeg ind i Terraeina. Da laae

Havet sor mig; sørste Gang saae jeg Havet, det
underdeilige Middelhav. Det var Himlen selv i del
reneste Ultramarin, der som en nhyre Slette var

ndspændt soran mig. Langt nde laae O er, som
svøm-mende Skyer, i den skjønneste lilla Farve; jeg øinede

Vesuv, hvør den sorte Røgstøtte blaanede hen i
Hori-zonten. Havfladen syntes blikstille; dog mod Kysten,
hvor jeg stod, gik de lange Brændinger, saa blaae,

Ti^erik af ^ern.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:55:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/improvisat/0213.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free