- Project Runeberg -  Improvisatoren : Roman i to Dele /
420

(1899) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden Deel - XIV. Veronas Mærkværdigheder. Milanos Domkirke. Mødet ved Napoleons Triumphbue. Drøm og Virkelighed. Den blaae Grotte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

blaae, dustende Blomster elskede huu saa høit, nn sov
hun med Blomsterne. Ieg laae stille ubevægelig, som
i en Dødssøvn, øg hørte Røsa takke Gud versør.
Huu gik eudøgsaa fra mig, der var slet Ingen i
Væ-relset, det var mørk Asten, jeg sølte mine Kræster
sørnnderligt vende tilbage. I Kirken Dei Frari var
Pødestaens Familiebegravelse, vidste jeg; der stød i
Rat søran Alteret den Døde. Ieg maatte see hende
— jeg stød op ^ min Feber var sorbi ^ jeg var
stærk; Kuppen kastede jeg om mig ^ Ingen frk
mig at see; jeg steg i Gondolen. Min hele Tanke
var den Døde. Kirkedøren var lnkket, thi det var
længe ester Ave Maria. Ieg bankede paa
Gra-verens Dør; han kjendte mig, havde før seet mig i
Kirken med Pødestaens, viist mig derinde Eanøvas
øg Titians Grave. „De vil see den Døde?" spurgte
hau, øg gjettede miu Tauke; „huu staaer ved Alteret
i deu aabue Kiste, imørgeu skal huu bisættes i
Ea-pellet!" Hau tæudte Lygten, tøg Røgleknippet srem
øg aabnede en lille Sidedør; vøre Fodtrin gjenløde
i den høie tause Hvælviug. Hau blev tilbage, øg
laugsømt gik jeg gjennem den lange tause Gang;
soran Madonnabilledet paa Altrene brændte en Lampe
men inat og dnnkelt. De hvide Marmorstatner om
Eanøvas Grav støde søm Døde i deres Liin, tause,

med usikkre Omrids. Førau Hovedalteret brændte tre
store Lamper. Ieg sølte ikke Angst, ikke Smerte, det

var, svm jeg selv hørte Døden til, øg traadte nn ind
i mit egenlige Hjem. Ieg nærmede mig Alteret, her
dnftede af Violer, Lysskjæret sra Lampen saldt ned
paa den aabne Kiste med den Døde. Det var Maria,
hnn syntes at søve! søm et Skjønhedens Marmor-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:55:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/improvisat/0428.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free