Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingemanns Levned - IV. Angrebet paa Ingemanns Digtning. Dens Forsvarer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dens forsvarer.
163
lor i Hovedstadens Selskabskredse, ønsker han
„Jomfru Kjøbenhavn" til Lykke med sin Gudsøn og
udraaber:
Tænk! „del er født, det søde Julenor,
som man har ventet paa den halve Jord,
fodt i en Stald hos Oxe og hos Asen;
og skjønt en Karklud nu er hele Stadsen
som baade tjene maa lil Svøb og Blé,
man dog i ham maa Rigets Arving se" . .
Og atter tiltaler han det kjøbenhavnske
Selskab :
„Hvad var det Verden vei du ponsed paa
mon ej en Søn. som kunde bag op slaa,
ja slaa Sparto til Djævel og til Engel,
og midt i Helligdommen spille Pind.
Kort sagt: en fri. selvstændig, lystig Bengel,
sin egen Gud. sin egen Harlekin!"–—
Dog skal „Jomfru Kjøbenhavn" tage sig Vare,
at han ikke slaar hende selv paa Øret. Men det
bliver hun vei ikke vred for! hendes Gudsøn „er
jo vittig, frisk og kjøn"; man bør bære over med
„lidt lystigt Drengevæsen", det vænner desuden
„til ædel Frihed og Selvstændighed". —
Man ser Grundtvig er vred: indigneret over,
at den unge Hejberg i sin Nytaarskomedie .har
spøget med Troens Gjenstande og Salighedens
Haab, krænket over hans gaminagtige Spot med
det Kvindlige i Ingemanns Digternaturel — Noget
Grundtvig selv undertiden forstod at opfatte paa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>