Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Digte af Ingemann - Morgensange - Foraars-Morgensang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
620
Morgensange.
Han Storm og Hav betvang, da han vandred paa
Jord;
Men Bernene Ieged ham ved Barmen.
O Du, som os velsigned og tog i Favn de Smaa,
En Morgen see vi Dig i Paradiset!
Du lærte os til Gud vore Oine opslaae —
Evindelig være Du lovpriset!
Foraars-Morgensang.
Storken sidder paa Bondens Tag;
Han seer over Mark og Enge.
Det bliver saa deilig en Foraarsdag;
Nu kommer den favre Tid, jeg vented saalænge.
Storken klapprer paa Bondens Tag,
Og Gjøgen kukker i Skoven.
Med Mailøv nu kommer skjøn Valborgs Dag*);
Nu stiger der Pintseglands med Sol over Voven.
Storken (lyver fra Bondens Tag;
Han spanker i grønne Enge.
Han kommer som Gjest til skjøn Valborgs Dag;
Han bringer den favre Tid, jeg vented saalænge.
Storken flyver til Høsten bort;
Han kommer igjen ad Aare.
Du Sommerens Gjest! dvæl ikke for kort!
Velkommen du favre Tid, jeg elsker saa saare!
*) Oen i ste Mai.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>