- Project Runeberg -  Illustreret norsk konversationsleksikon / Bind I : A-Byzantinsk kunst (Ordbøgerne: A-Edelig) /
95-96

(1907-1913)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - A. E. I. O. U. - Aelst, William van - Aelst - Aër - Aërenkym, se Luftvæv - Aërianere - Aërobat - Aërobe - Aërobomber - Aërodynamik - Aërofon - Aëroklinoskop - Aërolit, se Meteorsten - Aëromekanik, d. s. s. aerodynamik - Aërometri - Aëronaut - Aëronautiske observatorier - Aëroplane, se Flyvemaskiner - Aërostat, d. s. s. luftballon - Aërostatik - Aërostatisk presse - Aerschot - Aertsen, Pieter - Aëta - Aëtius (biskop) - Aëtius (rom. feltherre) - Aëtomorphæ - Aëtosaurus ferratus, se Panserøgle - Afanassiev, Aleksander Nikolajevitj - Afart, se Art - Afasi - Ordbøgerne: A - advokatur ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

verden; opløses ogsaa : «Austria erit in orbe ultima», d. e.
Østerrige vil staa til verdens ende.

Aelst [ālst], William van (1620—79), holl. maler.
Hans udmerkede stillebens-billeder fik ved hans mange
ophold i udlandet europæisk berømmelse. Hans bedste
arbeider kjendetegnes af en fin graa kolorit.

Aelst el. Aalst [ālst] (fr. Alost).

1. By i Belgien Østflandern, ved elven Dender, midt imellem
Brüssel og Gent, 29 000 indb. Fordum hovedstad i østerrigsk
Flandern, med Europas ældste klokkespil i sin St.
Martinskirke og med billedstøtte af den her begravne Thierry
Martens, som 1473 bragte bogtrykkerkunsten til Nederlandene.

2. Liden by i Nederlandene, ved Maas, kort
ovenfor dens sammenløb med Waal.

Aër (græ. og lat.), luft, atmosfærisk luft; forekommer
ofte i sammensætning: f. eks. aërobat,
aërodynamik, aëromekanik o. s. v.

Aërenkym, se Luftvæv.

Aërianere, tilhængere af Aërius, oldkirkelig
sektstifter i 4 aarh. Han benegtede forskjellen mellem
biskop og prest og forkastede forbønnen for døde og den
kirkelig anordnede faste, men var iøvrigt ivrig asket.

Aërobat (græ.), luftvandrer, linedanser, en der bygger
luftkasteller.

Aërobe kaldes de mikrober, der kun kan leve og
udvikle sig ved tilgang af frit surstof. I modsætning
til disse kan de anaërobe mikrober kun leve og udvikle
sig under forhold, hvor frit surstof ikke eller kun i
ganske smaa mængder er tilstede. Mellem disse to
hovedgrupper findes talrige overgangsformer, idet de fleste
bakterier kan leve under begge betingelser, dog saaledes,
at nogle trives bedst ved surstoftilgang andre uden saadan.

Aërobomber (lufttorpedoer), med sprængladning el.
brandsats fyldte bomber, der pr. ballon kastes ned over
fiendtlige stillinger, beleirede byer o. l.

Aërodynamik er den del af hydrodynamiken, hvor
dennes love bringes til anvendelse paa luftformige legemer.
Tidligere betegnede a. specielt læren om fænomener i
luft, som bevæges, i modsætning til aërostatik, som
omhandlede luftens ligevegt. Men i den senere tid regnes
aërostatiken som et afsnit under a., omfattende det
specielle tilfælde, at luftdelenes hastighed er nul. Praktisk a.
behandler konstruktion af vindmøllevinger, seil, drager,
faldskjerme, flyvemaskiner, vindmotorer, fuglenes flugt,
projektilers modstand i luften o. s. v.

Aërofon, et af Edison opfundet instrument, der skal
kunne forsterke den menneskelige stemme.

Aëroklinoskop, et apparat, som benyttes af det
hollandske meteorologiske institut for at signalisere til
sjømænd og andre, hvorledes lufttrykket er fordelt. Det
bestaar af en lodret staaende mast med en bevægelig
tverstang og opstilles i havnestæderne. Apparatet er
bragt i anvendelse af Buys-Ballot, som ogsaa har fundet
den vindlov, ved hvis hjælp man af lufttrykkets fordeling
kan forudsige vindens retning.

Aërolit, se Meteorsten.

Aëromekanik, d. s. s. aërodynamik.

Aërometri, maaling af luftens fysiske egenskaber og
dens mekaniske virkninger.

Aëronaut (græ.), luftskipper, Aëronautik, læren
om luftseilads og flyvemaskiner, se Luftballoner.


Aëronautiske observatorier, i de sidste snes aar
oprettet paa enkelte steder, arbeider med undersøgelse
af atmosfæren i høiden ved instrumenter, som fæstes til
drager og luftballoner. Mest bekjendt er observatorierne
i Blue Hill ved Boston, i Trappes nær Paris og i Tegel
nær Berlin. I 1902 oprettedes et kortvarigt, men rigt
udstyret a. o. paa Hald i Jylland under ledelse af
franskmanden Teisserenc de Bort og med tilskud af franske,
danske og svenske midler.

Aëroplane, se Flyvemaskiner.

Aërostat, d. s. s. luftballon.

Aërostatik, læren om de mekaniske love for luft,
som ikke er i bevægelse. Lufttrykket maales med
barometer eller manometer, naar luften er i ro. For en
given mængde af en luftart gjælder, naar temperaturen
er konstant, Boyle-Mariottes lov: trykket staar i omvendt
forhold til volumet. I atmosfæren skyldes lufttrykket i
ethvert punkt vegten af den luft, som ligger høiere; det
maa derfor aftage, eftersom høiden over jorden tiltager
(barometrisk høidemaaling). Paa aërostatiske love beror
virkningen af apparater som hævert, sugepumpe,
luftpumpe (for tryk og sugning), flere kviksølvluftpumper,
luftballon o. s. v.

Aërostatisk presse (Romershausens luftpresse), et
apparat til ekstrahering af farvetræ, planter o. l., bestaar
af et kar med dobbelt bund, i hvilket rummet under
materialet, som skal ekstraheres, gjøres lufttomt, saa at
ekstraheringen sker ved det atmosfæriske tryk.

Aerschot [ár-], by i Belgien, Brabant, ved elven
Demer, 15 km, n.ø, f. Löwen. 7 000 indb. Vigtigt
jernbanekryds.

Aertsen [ártsen], Pieter (1507—73), holl. maler.
Han malte en række alterbilleder med udpræget
genreagtig karakter, af hvilke størsteparten gik tilgrunde
under billedstormen 1566.

Aëta, negroide stammer i det indre af Luzon og
andre filippinske øer. A. er smaa af vekst, ernærer sig
som jægre, mindre hyppig som akerdyrkere. Forholdet
til de omboende malaier er som regel fiendtligt.

Aëtius, d. 370, var ved siden af Eunomins fører for
arianismens venstre fløi. Han satte denne anskuelse
paa spidsen ved at lære, at Kristus var faderen «ulig»
i alt. Paa grund heraf fik hans tilhængere navnet
anomøerne. Død som biskop i Konstantinopel.

Aëtius (ca. 400 -454), rom. feltherre, støttede Placidia,
der var formynderinde for keiser Valentinian III, fik
styrtet sin medbeiler Bonifatius, forsvarede riget mod
barbarerne, slog Attila paa de Catalauniske marker 451;
dræbt af Valentinian.

Aëtomorphæ, «de ørnlignende», den engelske zoolog
Th. Huxleys benævnelse paa rovfuglene (s. d.).

Aëtosaurus ferratus, se Panserøgle.

Afanassiev, Aleksander Nikolajevitj (1826—71),
russ. mytolog og æstetiker, har udgivet en stor samling
«Russiske folkeeventyr» og et værdifuldt verk, «Slavernes
poetiske naturbetragtninger» (1866—69), der indeholder
hans undersøgelser af myter og gammel kultur.

Afart, se Art.

Afasi, tab af taleevnen ved lidelser i hjernens venstre
halvdel, hvor talecentrerne har sit sæde. Hyppigt
symptom ved hjerneapopleksi.

[1]


[1]
afbestilling — ⓣ Abbestellen n, Absage f, Gegenbefehl m — ⓔ countermand, counterorder — ⓕ contremandement m ; désabonnement m.

afbetale — ⓣ abbezahlen, abtragen — ⓔ pay off; clear, liquidate; sink, re-imburse — ⓕ payer par acomptes (el. termes), payer un acompte sur, (helt) s’acquitter de.

afbetaling — ⓣ Abbezahlung f, Abtragung f; Abschlagszahlung f — ⓔ paying-off; (konkret) part-payment, instalment; liquidation, discharge — ⓕ payement (m) par acomptes; (fuldstsêndig) acquittement. tage paa afbetaling — ⓣ auf Abschlag nehmen — (e) take on account, by anticipation, in part-payment — ⓕ acheter par acomptes.

afbigt — ⓣ Abbitte f — ⓔ apology — ⓕ déprécation f, (oftentlig) amende (f) honorable.

afbilde — ⓣ abbilden, abmalen, abzeichnen; schildern, darstellen — ⓔ image; delineate, draw, picture, portray — ⓕ représenter, peindre.

afbildning — ⓣ Abbildung f, Darstellung f, Schilderung f; Bild n — ⓔ representation, drawing, delineation; (kun konkret) picture — ⓕ représentation f, image f, portrait m.

afblade — ⓣ abblättern, entblättern; (kaal) abblatten — ⓔ pluck, strip off the leaves of — ⓕ effeuiller.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:06:58 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ink/1/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free