- Project Runeberg -  Illustreret norsk konversationsleksikon / Bind I : A-Byzantinsk kunst (Ordbøgerne: A-Edelig) /
459-460

(1907-1913)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Aristeides - Aristippos - Aristofanes - Aristofanes fra Byzants - Aristogeiton, se Harmodios - Aristokles - Aristokrat - Aristokrati - Ordbøgerne: A - attifer ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Han vendte tilbage 480 og deltog i slaget ved Salamis;
479 førte han med ære athenerne ved Platææ. 477 fik
han overkommandoen over den atheniensiske flaade og
grundede nu det delisk-attiske sjøforbund, der
skaffede Athen ledelsen i Grækenland. Efter 470 døde
han saa fattig, at hans døtre fik udstyr af staten.

illustration placeholder
Aristeides.


Aristippos fra Kyrene (omtr. 400 f. Kr.), græ.
filosof, discipel af Sokrates, stifter af den
kyrenæiske skole i filosofien; han lærte, at
nydelsen (lysten) er det eneste gode, at alle midler
til at opnaa nydelse er tilladt, og at det kommer an
paa altid at være herre over sig selv og forholdene.

Aristofanes (omtr. 450—385 f. Kr.), atheniensisk
komedieforfatter. Om hans ydre liv vides lidet. 427 fik han
sin første komedie opført, 388 vistnok den sidste. Hans
verker viser, at han kjendte sit lands litteratur; han
tilhørte fredspartiet og det gammeldags aristokratiske
parti i Athen og var en modstander af sin tids
«oplysningsbestræbelser» (sofister o. s. v.). Det frisprog,
som den attiske komedie havde, benyttede han i rigeligt maal
til angreb paa modpartiet og paa feil og skavanker, som han
fandt i samfunds- og privatlivet; men han er først og fremst
en frodigt skabende digter, gjennem hvis verker vi faar et
levende billede af liv og tanker i datidens Athen. Af hans
verker er 11 komedier bevaret: «Acharnerne», «Ridderne»
(hvori han angriber politikeren Kleon), «Skyerne» (som
angriber sofisterne; men som repræsentant for dem vælger
han desværre feilagtig Sokrates), «Hvepsene», «Freden»,
«Fuglene», «Lysistrate», «Kvinderne ved thesmoforiefesten»,
«Kvinderne i folkeforsamlingen» (behandler kvindespørsmaalet
i Athen), «Froskene» (sterkt angreb paa Euripides’ kunst,
berømmelse af Aischylos’ og Sofokles’), «Rigdommen».

illustration placeholder
Aristofanes
.

Aristofanes fra Byzants (omtr. 260—185 f. Kr.),
græ. filolog, bibliotekar i Alexandria, studerede den ældre
græske litteratur, besørgede udgaver af mange digtere
og skrev talrige litteraturhistoriske og kritiske arbeider;
af hans verker har vi temmelig omfattende brudstykker.

Aristogeiton, se Harmodios.

Aristokles fra Messene (omtr. 180 e. Kr.), græ.
peripatetisk filosof, der hævdede, at den guddommelige
aand bor i hele den legemlige verden, og at den bliver
til menneskelig aand, hvor den finder en organisme,
som kan modtage den.

Aristokrat er betegnelsen for den, der tilhører adelen
eller er medlem af en politisk, socialt eller økonomisk
herskende overklasse, der paaberaaber sig fødsel, rang
eller rigdom som grundlag for indflydelse eller magt;
tilhænger af faamandsvælde; person, der udmerker sig
ved fornemhed eller forfinelse.

Aristokrati (græ. aristokrateia, de bedstes styre)
betyder herrevælde, den efter fødsel eller i rigdom
høierestaaende klasses overmagt, styre af adel, høiere
geistlighed, borgerlige rigmænd eller storbønder. Kongedømme
(monarki) og a. behøver derimod ikke at have nogen
indre forbindelse, idet monarkiet ligesaa meget kan være
demokratisk som en republik aristokratisk. Statsretslig
betegner a. nemlig blot en forfatning, hvor magten
tilhører en begrænset samfundsklasse. Statsformen kaldes
oligarki, hvor magten tilhører et faatal slegter,
plutokrati el. timokrati, hvor den tilhører rigmændene.
Republiker har ofte været styret af et a., navnlig i den
antike tid og i middelalderens bystater. Spartas «gerusia»
(raadsstyre) var et gammelmands-a., hvis magt hvilede
paa den modne alders erfaring. I Athen grundlagde
Eupatriderne, den gamle fødselsadel, et paa fødselsfortrin
hvilende a. Af lignende art er de romerske patricieres
a. I den romerske republiks senere tid blev dette
fødsels-a. fortrængt af et embeds-a., som efterhaanden i
sin tur blev sterkt indsprængt med elementer, der alene
skyldte rigdommen sin magt og indflydelse
(ridderklassen). Et udpræget a. var forfatningen i en flerhed
af Italiens (særlig Venedigs) og Schweiz’ republiker i
middelalderen og renaissancetiden. Inden de store riger
er det fortrinsvis i England, at a. har formaaet at bevare
en betydelig og anerkjendt magt helt op til vor samtid;
men saa har det engelske a. ogsaa næsten til enhver tid
forstaaet at vedligeholde forbindelse med folket og har
stedse hentet blodsfornyelse fra dette. Det egentlige
middelalderske, feudale a. blev efterhaanden rystet i sin
magtstilling først af kongemagten, senere af den nye tids
kongevalgte embedsstand, og det gik i Frankrige tilgrunde
med revolutionen. I andre, særlig østeuropæiske lande,
er derimod a. vedblevet at øve en ikke ringe politisk
indflydelse (Ungarns magnattafel, Preussens Herrenhaus,
Ruslands adelige bureaukrati o. s. v.), omend denne i
nyeste tid overalt er i principiel og tildels sterk
tilbagegang. Medens den gamle norske fylkestat i sin
organisation og forfatning var demokratisk, forsaavidt som
tinget var stats- og samfundslivets midtpunkt, laa i
virkeligheden magten hos et a. af høvdinger og
storættede, rige godseiere. Dette gamle norske a. fik sit
knæk ved borgerkrigene og forsvandt efter den sorte død og
i Hanseaternes indtrængen. Heller ikke Sverige og Danmark
har i grunden nogensinde havt en aristokratisk statsform
men alligevel gjennem aarhundreder et overmægtigt a.
Dets blomstring udfolder sig i begge lande i 13 aarh. og
strækker sig til slutningen af 17 aarh., da kongemagten
blev enevældig, i Danmark 1660, i Sverige 1680. I begge

[1]


[1]
attrape ⓕ f, fælde; attrap. attrape-lourdaud m, plump fælde, attrape-mouche m, fluesnapper. attrape-nigaud m. grov list.

attraper ⓕ fange; gribe; narre; paadrage sig; udskjelde.

attrapeur ⓕ m, plattenslager.

attribuer ⓕ, attribute ⓔ tilskrive, tillægge.

attribut ⓕ m, attribute ⓔ egenskab, særkjende, attribut

attributif ⓕ, attributive ⓔ tillæggende; attributiv.

attribution ⓔ & ⓕ f, tildelelse; ⓕ ogs. (pl) medfør, beføielse, kompetence.

attrister ⓕ bedrøve.

attrite ⓔ sønderknust.

attrition ⓔ & ⓕ f, sønderknuselse, anger; gnidning.

attroupement ⓕ m, opløb, folkehob.

attrouper ⓕ samle sammen.

attune ⓔ stemme, bringe til at stemme,

atzen, ätzen ⓣ æde, græsse; fodre; lokke.

ätzen ⓣ etse; radere. Ätzwasser n, skedevand.

Atzung, Ätzung ⓣ f, føde, lokkemad.

Ätzung ⓣ f, etsning.

aubade ⓕ f, morgenkoncert; kattemusik; irettesættelse.

aubaine ⓔ & ⓕ f, arv efter udlænding.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:06:58 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ink/1/0254.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free