- Project Runeberg -  Illustreret norsk konversationsleksikon / Bind I : A-Byzantinsk kunst (Ordbøgerne: A-Edelig) /
545-546

(1907-1913)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Athen - Athenagoras - Athenais - Athene - Athene, se Ugleslegten - Athens - Athenæum - Atherton, Gertrude Franklin - Athlit - Athlone - At home - Athos - Athy - Atimi - Atitlan - Atjeh - Ordbøgerne: B - bar ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Det moderne A. ligger nord for Akropolis. Efter
frihedskampen havde byen blot ca. 2000 indb. (deraf
300 tyrkere). Den blev opbygget igjen regelmæssig,
men ensformig efter en bayersk arkitekts plan.
De vigtigste forretningsgader heder Piræns-, Athene-, Stadion-,
Hermes- og Æolosgade; andre vakre gader er Universitets-
og Akademigaden. Til Phaleron (sjøbad) gaar der
sporvei, og til Piræus, som ligger ca. 4 km. borte, er der
jernbane. De vakreste bygninger, som ofte er bygget af
marmor, er det kongelige slot, universitetet med ca. 60
professorer og næsten 3000 studenter, biblioteket med
250000 bind og talrige haandskrifter, polyteknikum,
talrige kirker, deriblandt Metropolis, stortingsbygningen,
nationalmuseet, arkæologiske instituter o. s. v. Byens
indbyggertal er (1896) 128735. Handel og industri har
taget stort opsving, omend Piræus i denne henseende
endnu er vigtigere. De betydeligste industrigrene er
bryggerier og væverier. Forøvrigt er byen midtpunkt
for det nye Grækenlands aandelige liv. (Se plancherne
Græsk bygningskunst og Bysantinsk kunst.)

Athenagoras, en af oldkirkens apologeter, skrev i det
2 aarh. et bønskrift for de kristne, rettet til keiserne
Marc. Aurelius og L. Commodus. Desuden tillægges der ham
et skrift om de dødes opstandelse. Hans bønskrift for de
kristne er oversat paa norsk af S. B. Bugge (Kra. 1886).

Athenais (omkr. 400—460), byzantinsk keiserinde, datter
af retoren Leontios. Efterat være kommet i forbindelse
med prinsessen Augusta Pulcheria lod hun sig døbe og
antog navnet Ælia Eudokia. 421 egtede hun keiser
Theodosius II. Som keiserinde greb hun oftere ind i
tidens dogmatiske stridigheder. Senere faldt hun i
unaade og drog til Jerusalem, som hun smykkede med
mange bygninger.

Athene el. Pallas A., romernes Minerva, datter af Zeus
og Metis (s. d. om A.s fødsel), gudinde for kamp og
kløgt, for kunstfærdige arbeider (særlig vævning,
A. Ergane), kunst og videnskab, beskytterinde af byer,
hvor sligt fandt hjemsted (A. Polias). Hun dyrkedes
særlig i Athen paa Akropolis. Man fortalte, at hun
havde en strid med Poseidon om, hvem af dem der skulde
eie Athen; han lod da en saltkilde vælde frem, hvor
hun lod oljetræet vokse op. Over saltkilden reiste
sig senere Erechtheion, overfor oljetræet fandtes
det gamle Athenetempel med et udskaaret træbillede af
gudinden. Dette billede smykkedes aarlig med en ny
klædning, tilvirket af de fornemste kvinder i landet.
Et pragtfuldere tempel fik hun i Parthenon
(A. kaldtes Parthenos, «jomfruen»).

illustration placeholder
Athene Parthenos.

Statuette i pentelisk marmor,

fundet i Athen 1880.

Aabenbart en kopi af Fidias’

kolossalstatue i Athen.


— Som kampgudinde bærer hun medusahovedet (s. d.)
paa aigiden (s. d.). — Fidias skabte de berømteste
A.statuer, en kolossal A. Promachos («forkjæmperinde A.> )
paa Akropolis og en statue af guld og elfenben i Parthenon;
af den sidste har vi bevaret smaa efterligninger
fra oldtiden. Hun fremstilles altid alvorlig og
værdig, i langt klædebon, ofte med aigide og med ugle,
slange eller oljegren.

Athene, se Ugleslegten.

Athens [æþənz], by i staten Georgia, Forenede stater,
10245 indb. (1900), universitet, landbrugsskole.

Athenæum (græ.-lat.), egentlig Athenehelligdom; en
offentlig høiere uddannelsesanstalt (et slags universitet)
særlig for filosofi og veltalenhed, grundet i Rom af Hadrian
(omkr. 135 e. Kr.). Et i Kristiania vel kjendt
læseselskab, stiftet 1832.

Atherton [æþətn], Gertrude Franklin, f. Horn
(1858—), amer, forfatterinde, opvokset i Kalifornien og
Kentucky, har skrevet en række fortællinger, hvoraf flere
med emner fra Kalifornien; «Patience Sparhawk and
her times», «American wives and English husbands»,
«The Californians», «A daughter of the vine», «Senator
North», «The Doomswoman», «The splendid idle
forties» o. a.

Athlit, Athlite, tyrk. havn i Syrien ved Middelhavet.

Athlone [æþlon], by i Irland, Westmeathshire
(Leinster) ved Shannon, 6617 indb. (1901). Vigtigste
garnisonsby i det midtre og vestlige Irland.

At home [æthom], eng. hjemme, alm. i England som
paaskrift paa indbydelseskort, hvormed en dame
meddeler, at hun «tager i mod» til den og den bestemte tid
(fr. paa samme maade «chez soi»). I første halvdel af
19 aarh. brugtes a. h. som navn paa skuespilleren G. J.
Mathews’ komiske monologforestillinger.

Athos (nygræ. Hagion Oros, det hellige fjeld) kaldes
den østligste af de tre halvøer, som fra Chalkidike
strækker sig ud i Ægæerhavet. Halvøen er en fjeldmasse,
50 km. lang og 5—10 km. bred, som ender i syd i det
skogbevoksede forbjerg A., 1935 m. høit. Her er sædet
for en gammel munkerepublik, som bestaar af 20
fæstningslignende klosterbygninger, forsynet med kanoner,
kirker og 12 landsbyer. Her bor 6000 munke, som
tilhører de forskjelligste nationer (mest grækere og russere).
Store biblioteker med ca. 13000 haandskrifter.

Athy [æþai’], by i Irland, Kildarshire (Leinster),
3599 indb. (1901), ved elven Barrow; hattefabrikation,
kornhandel.

Atimi (græ., æreløshed), formindskelse eller berøvelse
af borgerlige rettigheder, ofte anvendt som straf i græske
stater, f. eks. i Sparta mod dem, der viste feighed.

Atitlan, vulkan i Guatemala, Mellemamerika, 3525 m.,
lige ved en fjeldsjø af samme navn. Byen A. med 9000
indb., bomuldsvæverier, mineralkilder, ligger ved sjøen,
1500 m. o. h.

Atjeh (Atsjin), guv. i n. v. Sumatra, 53200 km.2 med
531705 indb. (1897), tidligere selvstændigt rige. I vest
bjergfuldt, i øst fladere. Frugtbart, yppige skoge, ris,
peber og betelnødder udføres; landet er ogsaa rigt paa
guld, kobber og petroleum. Atsjineserne er krigerske,
flittige folk af malajisk stamme besiegtet med battaerne.
Religionen er Islam. Hovedstad Kota Radsja.

[1]


[1]
bar ⓔ stang, bom; hindring; skranke; banke; domstol; advokatstanden; skjenk; (mus.) takt(streg); (tver)baand (i vaaben); (lovudtr.) eksception. Vb slænge; forbyde; afskjære; udelukke; underbinde (aare).

baragouin ⓕ m, kaudervælsk.

baragouinage ⓕ m, kraakemaal, kaudervælsk.

baragouiner ⓕ tale gebrokkent, radbrække.

barakke - ⓣ Barache, Barakke, Lager-, Feldhütte f - ⓔ barrack - ⓕ baraque f.

baraton ⓕ m, kjernestav.

baratte ⓕ f, (smør)kjerne.

baratter ⓕ kjerne.

barb ⓔ skjeg paa plantedele; agnor; berber, marokkansk hest. Vb forsyne med agnorer; pansre (hest).

barbacan ⓔ, barbacane ⓕ f, skydeskaar; ⓔ ogs. bro-, porttaarn; ⓕ ogs. afløbshul.

barbar — ⓣ Barbar m — ⓔ barbarian — ⓕ barbare m.

barbaresque ⓕ berberisk.

barbari — ⓣ Barbarei f — ⓔ barbarism — ⓕ barbarie f.

Barbarie ⓕ f, Barbary ⓔ Berberiet.

barbariser ⓕ, barbarize ⓔ gjøre barbarisk, raa; ⓕ ogs. tale galt, sprogstridig.

barbarisk — ⓣ barbarisch — ⓔ barbarian, barbaric; (grusom) barbarous — ⓕ barbare.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:06:58 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ink/1/0299.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free