- Project Runeberg -  Illustreret norsk konversationsleksikon / Bind V : Lassberg-Rebus (Ordbøgerne: Reproductible-Teknologi) /
789-790

(1907-1913)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Minoriter ... - Ordbøgerne: S - shifter ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

789

Mînori’ter—Miquel

790

shifter-shingle

Minorî’ter, se Fransiskanerordenen.

Minoritet (lat.), mindretal (modsat majoritet).

Minorka, se M en or ka.

Mînos, konge paa Kreta, en i græske sagn ofte
omtalt personlighed. Han kaldes søn af Zeus og Europa,
var gift med Pasifaë, solguden Helios’ datter, og havde
børnene Ariadne og Faidra. Han herskede over hele
Kreta og øerne viden om, fordrev sjørøvere og skabte
overalt lovordnede tilstande. Sagnene melder, at han
ofte i den diktæiske hule modtog raad af sin fader, Zeus.
Efter døden blev han en af underverdenens dommere.
Andre, væsentlig til Attika knyttede sagn, er af en ganske
anden karakter; de betegner M. som en listig og grusom
hersker. Da hans søn Androgeos var blevet dræbt i
Athen, tvang han byen til en aarlig tribut af syv unge
mænd og syv unge kvinder, som skulde ofres til
Mino-tauros. — I fortællingerne om M. er utvilsomt saa vel
reelle som mytiske elementer. Han har været en mægtig
og overlegen hersker. I Knossos (s. d.) er rimeligvis
netop hans kongepalads fremdraget (2 aartusen f. Kr.).
Kretas gamle love bærer præg af høi ælde. Han er
repræsentanten for den mykeniske kultur, som havde
sit hovedsæde paa øerne, især Kreta, hvorfra den trængte
over paa fastlandet (Tiryns, Mykene) under den gamle
befolknings modstand.

Minotau’ros (græ.), efter græ. sagn et uhyre,
mandsskikkelse med tyrehoved, fremgaaet af den unaturlige
forbindelse mellem den kretensiske tyr og Pasifaë, kong
Minos’ hustru. Kunstneren Daidalos opførte labyrinten
i Knossos til gjemmested for uhyret, til hvilket Minos
hivde tvunget iVthen til hvert aar at ofre syv
ynglingepar. Kongesønnen Theseus lod sig udtage frivillig og
dræbte M., hvorefter det ved Ariadnes hjælp lykkedes
ham at slippe ud af labyrinten. Kampen med M. er
ofte fremstillet, især i vasebilleder. — De motiver, hvorfra
sagnet har sin oprindelse, er antagelig en ældgammel
dyrkelse af en gud i tyreskikkelse, til hvem
menneskeofre bringes, samt om Minos’ vidtstrakte kongeborg;
Theseus er folkesagnets yndlingskikkelse: den unge helt,
der frier fra nøden.

Minsk, Rusland. 1. Guvern. (provins) i Vest-Rusland
(Hviderusland), 91 218 km.^ 2V2 mill. indb. (67 pet.
hviderusser, 12 pet. polaker, 11 pet. jøder). M. er i nordvest
morænelandskab (naar 250 m.), skog- og myrland (de
tildels tørlagte Rokitno-myrer). M. gjennemstrømmes af
Pripjet (med Pina) og Beresina, begge høire tilløb til Dnjepr,
i vest udspringer Njemen. Næringsveiene er akerbrug
og kvægstel (især kjør og faar, henimod 3 mill, stykker).
M., som var delt i flere fyrstendømmer, kom i 13 aarh.
under Litauen, saa under Polen, 1793 russisk. — 2.
Provinsens hovedstad, ved Swislotsj, tilløb til Beresina, og
ved skjæringspunktet af jernbanerne Moskva—Brest
Li-tovsk og Vilna—Bobruisk; 100 000 indb. Græsk-katolsk
erkebispesæde. Byen har et rent polsk præg. En
betydelig handel især med metal- og tekstilvarer. M. har
spillet en vigtig rolle i Vest-Ruslands historie.

Mi^nstrels, se M en est r el s.

Minto. 1. Gilbert Elliot, første jarl af M. (1751
—1814), eng. statsmand, søn af digteren Sir G. E.; 1774
sagfører, 1776 medlem af underhuset, oprindelig whig,
sluttede sig senere til W. Pitt. 1793—96 vicekonge paa

Corsica, 1799—1801 gesandt i Wien, 1806—13
generalguvernør i Ostindien, besatte de andre landes kolonier,
bl. a. de danske 1809 og Java 1811—12; 1813 jarl af M.
— 2. Gilbert John Murray Kynynmond Elliot,
Qerde jarl af M. (1847—), sønnesøn af ovenn.; officer,
tjente 1879 i Afghanistan, 1882 i Ægypten, 1888
brigadegeneral. 1898 — 1904 generalguvernør i Canada, 1905—10
vicekonge i Indien, hvor han i forening med Lord Morley
(s. d.) har gjennemført betydelige skattereformer og givet
inderne større del i lokal- og centralforvaltningen.
Gjæringen i Indien har han dog ikke evnet at mindske, 1907
maatte han iverksætte tvangsforholdsregler i Punjab og
Bengalen og var 13 nov. 1909 gjenstand for et attentat.

Minton [mi’nto], et slags fint engelsk stentøi opkaldt
efter Thomas M. (1765—1836), som 1791 grundlagde
en lervarefabrik i Stoke upon Trent. Fabriken
efterlignede ældre tiders arbeider (Luca della Robbia, Pallissy).
Fra 1837 tilvirkedes ogsaa egte porcellæn, ved hvis
dekoration fabriken som den første i Europa forstod at
efterligne det kinesiske porcellæns farver.

Minucius Felix (lat.), apologet (ca. 200), skrev
dialogen «Octavius», et forsvarsskrift for kristendommen
(norsk overs, ved L. Oftedal, 1885).

Minue^nd, se Subtraktion.

Mînus, tegnet — el. -f- betegner en subtraktion (s. d.),
betegner ogsaa negative tal (s. d.).

Minu’skelskrift, skrift med smaa bogstaver, modsat
majuskelskrift (s. d.). Latinsk m. findes i
haand-skrifter fra det 11 aarh., men blev først almindelig
gjennem bogtrykkerkunsten.

Minussinsk, by i Sibirien, guv. Jenisseisk, ligger ved
Jenissei, 150 km. fra grænsen af Mongoliet; omtr. 10000
indb. Landet omkring er rigt paa jern og kul.

Minutt, Veo time (tids-m.), betegnes med m.; Veo grad
(bue-m.) betegnes med ^

Minutiøs (fr.), nøieregnende, pedantisk.

Minyer, navn paa en formentlig ikke-hellensk
for-tidsstamme i Grækenland; den var navnlig udbredt i
Bøotien, hvor den anlagde Orchomenos, men synes ogsaa
at have været bosat i Thessalien, Messenien, ’ paa Lemnos
o. fl. steder. M. var dygtige sjøfarere, og sagnet om
Argonautertoget knyttes til dem.

Minæere, indbyggerne i det minæiske rige (Ma’in),
som i oldtiden bestod i det sydlige Arabien, og fra
hvilket man i den senere tid har fundet indskrifter i
Jemenhøilandet, Gof (Djöf), nord for den nuværende
provins San’a. M. blev omkr. 7 aarh. f. Kr. undertvunget
af sabæerne.

Miocën er den næstyngste af tertiærformationens
hovedafdelinger. I m.-tiden har jordskorpen været udsat
for sterke foldninger, og de fleste unge fjeldkjeder, f. eks.
Alperne, Himalaja, er for en væsentlig del dannet i denne
tid. Samtidig har der været en livlig vulkansk
virksomhed med store eruptioner af specielt basalter.
Klimaet viser i m. en tydelig synkning henimod de lave
temperaturer ved tertiærtidens slutning. Der optræder
i m. en række vigtige pattedyrgrupper, bl. a. de vældige
snabeldyr dinotherium og mastodon.

mïqxxeX [mfkel], Johannes von (1828—1901), t.
statsmand, deltog som advokat tidlig i hannoveransk politik,
blev 1865 borgermester i Osnabrück og var 1867—82 med-

fra. make s. to saavidt drive
det til at, saavidt kunne.

shifter © skifter; lurendreier,
fulas; (sjøudtr.) koksmat.

shiftiness @ foranderlighed,
shifting @ bl. a. kneb;
forløbning (i bygningskunsten). S.
backstays slingrebardunerCtil stænger).
S. ballast lempejern.

shiftless @ uden linned; ube-

hjælpelig, upraktisk; lidet
kon-duitemæssig.

shift-scene © kulisse,
shifty © snedig, behændig,
praktisk.

shilling © shilling kr. 0.908.
take the Queen’s s. lade sig
hverve.

shilli-shalli © (dagligtale) vak-

ling, tvil, slinger i valsen;
ubestemt, tvilende, tvilraadig.

shimmer © skinne (svagt),
skimte; (svagere) skin, skimt,
shin © skinne-, leggeben,
shindy © (dagligtale) spektakel,
alarm; slagsmaal ; kommers,
rangel; boldspil; (amerik.) sværmeri,
passion; klatre op i = shin.
shine © skinne; (flg.) glimre,

briljere ; lade skinne, lade lyse ; godt
veir, solskin; skin, glans;
(dagligtale, amerik,) passion, sværmeri;
(slang) spektakel, take the S. oflF
tage forgyldingen af, stille i skyggen.

shingle © tag, tækkespaan;
(geol.) rullestene; singels, grus;
tække med spaan; klippe jevnt
(haar); nedsmede (pudlet jern) til
mindre stykker.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:11:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ink/5/0437.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free