Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Ordener ... - Ordbøgerne: S - stattfinden ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1457
Ordener—Ordfører
1458
mandører (ofte i 2 klasser) og storkors. Riddere (og
officerer) bærer dekorationen paa brystet eller i
knaphullet, kommandører om halsen, storkors desuden i et
bredt silkebaand over venstre skulder. Til de høiere
grader er ofte knyttet en stjerne at bære paa brystet.
Undertiden har o. en høieste grad, udmerket ved en
kjede om halsen (f. eks. Olavsordenen). For de fleste o.
gjælder, at ordenssmykket skjænkes de udnævnte for
livstid, men tilbagesendes (gjennem vedkommende lands
udenrigsministerium) efter hans død. Til at bære et
fremmed lands o. kræves ofte særlig tilladelse; denne
indhentes da som regel paa forhaand af den fremmede
stat. Mange o. finder ikke længer anvendelse, skjønt de
ikke er formelt ophævet; enkelte lande (Brasilien, Mexico,
Portugal) har afskaffet sine o. ; andre (Afghanistan, Arabien,
Argentina, Bolivia, Chile, Marokko, Paraguay, Peru,
Salvador, Schvs^eiz, Uruguay, Nordamerikas Forenede stater
og det Tyske rige som forbundsstat) har ingen o. Nogle
stater har særlige o. for kvinder. De vigtigste nu
eksisterende o. er efter landenes alfabetiske rækkefølge med
indstiftelsesaar og antal klasser: Abyssinien: Salomons
segl 1874, 2 kl.; Anam: Drage 1886, 5 kl.; Anhalt:
Albrecht Bjørnen 1836, 5 kl.; Baden: Troskab 1715, 1 kl.,
Zähringer løve 1812 og 1877, 5 kl.; Bayern: St.
Hubertus 1444, 1 kl.. St. Georg 1729, 6 kl., Maximilian
1853, 1 kl. i to grader, Ludvig 1827, 2 kl.; Belgien:
Leopold 1832, 5 kl.; Braunschweig: Henrik Løve 1834,
6 kl.; Bulgarien: Alexander 1881, 5 kl.; Danmark: Elefant
ca. 1460 og 1693, 1 kl., Danebrog 1671, 5 kl.; Frankrige:
Æreslegionen 1802, 5 kl.. Akademiske palmer i to
grader: Académie i sølv. Instruction publique i guld,
Mérite agricole 1883, 3 kl.; Grækenland: Frelseren 1829,
5 kl.; Hessen: Gyldne løve 1770, 1 kl., Ludvig 1807,
5 kl., Filip den høimodige 1840, 6 kl.; Italien:
Annunziata 1362, 1 kl., St. Mauritius og Lazarus 1434, 5 kl,
Krone 1868, 5 kl.. Fortjeneste 1901, 1 kl.; Japan: Den
opgaaende sol 1875, 8 kl., Ghrysantemum 1877, 1 kl..
Den hellige skat 1888, 8 kl., Krone (for kvinder) 1888,
5 kl.. Den gyldne indvielse 1890, 7 kl.; Kina: Den
dobbelte drage 1882, 11 kl.; Kongo: Afrikansk stjerne 1888,
6 kl.. Krone 1897, 6 kl.; Luxembourg: Ekekronen 1841,
5 kl.; M^klenburg: Den vendiske krone 1864, 5 kl.;
Monaco: St. Karl 1858, 5 kl.; Montenegro: St. Peter
1852, 1 kl, Danilo 1852, 5 kl.; Nederlandene: Løve 1818,
4 kl., Oranien-Nassau 1892, 5 kl.; Norge: St. Olav (s. d.)
1847, 3 kl.. Norske løve (s. d.) 1904, 1 kl.; Oldenburg:
Hus og fortjeneste 1838, to afdel. med hver 5 kl.;
Palæstina: Den hellige grav 1099 og 1496; Pavestolen: Kristus
1322, 1 kl.. St. Sylvester 1559 og 1841, 2 kl.. St. Gregorius
den store 1831, 4 kl.: Preussen: Johanniter 1852 (opr.
fra korstogenes tid), 5 kl.. Pour le mérite 1740 og 1842,
to afdel.: militær i 5, civil i 1 kl.. Sorte ørn 1701, 1 kl..
Røde ørn 1705 og 1810, 5 kl. i 43 varieteter, Jernkorset
1813, 3 kl., Hohenzollernsk hus 1841 og 1851, 4 kl. i
21 varieteter. Krone 1861, 4 kl. i 21 varieteter, Wilhelm
1896, 1 kl., Louise (for kvinder) 1814, 6 kl.; Rumænien:
Stjerne 1877, 5 kl., Krone 1881, 5 kl., Elisabeth (for
kvinder) 1878, 1 kl.; Rusland: St. Andreas 1698, 1 kl..
Hvide ørn 1705, 1 kl., St. Alexander Nevsky 1725, 1 kl.,
St. Anna 1735 og 1797, 4 kl., St. Stanislaus 1765 og 1815,
4 kl.. St. Georg 1769, 4 kl., St. Vladimir 1782, 4 kl.. St.
stattfinden-Statut
Katharina (for kvinder) 1714, 2 kl.; Sachsen: St. Henrik
1736, 4 kl., Rautenkrone 1807, 1 kl.. Fortjeneste 1815,
5 kl., Albrecht 1850, 5 kl., Sidonie (for kvinder) 1870,
1 kl.; Serbien: Hvide ørn 1882, 5 kl., St. Sava 1883,
5 kl.. Kara Georgievitsj’ stjerne 1904, 4 kl.; Siam: Hvide
elefant 1861, 5 kl.. Krone 1869, 5 kl.; Spanien: Alcantara
1156, 1 kl., Galatrava 1158, 1 kl.. Gyldne skind (vlies)
1429 i Burgund, fra 1700 i Spanien, 1 kl., Karl III
1771, 4 kl., Isabella den katolske (amerikanske) 1815,
3 kl.. Sjømilitære fortjeneste 1866, 4 kl., Alfons XII
1902, 4 kl., Maria Louisa (for kvinder) 1792, 1 kl.;
Storbritannien: Hosebaandet 1350, 1 kl., Bath 1399 og 1725
3 kl.. St. Andreas eller Tistel, efter sagnet 787, 1 kl.,
St. Mikael og Georg 1807, 3 kl., Victoria 1896, 5 kl.,
Victoria og Albert (for kvinder) 1862, 4 kl.; Sverige:
Sverd 1522 og 1748, 7 kl., Serafimer 1748, 1 kl.,
Nordstjerne 1748, 4 kl., Vasa 1772, 5 kl., Karl XIII 1811,
1 kl.; Tunis: Nisjan el Iftikar 1850, 5 kl.; Tyrkiet:
Halv-maane 1799, 3 kl., Nisjan el Iftikar 1831, 6 kl.;
Med-schidie 1851, 5 kl., Osmanie 1862, 4 kl., Nisjan-i-Sjefakat
(for kvinder) 1878, 3 kl.; Württemberg: Krone 1818, 5 kl.,
Friedrich 1830, 5 kl.; Østerrige og Ungarn: Det gyldne
skind (vlies) 1429 (i Burgund), 1 kl.. St. Stefan 1764,
3 kl., Leopold 1808, 4 kl.. Jernkronen 1805 og 1816,
3 kl., Frans Josef 1849, 4 kl., Stjernekors (for kvinder)
1668, 1 kl., Elisabeth (for kvinder) 1898, 2 kl. I Portugal,
hvor o. ophævedes 1911, havdes bl. a.: Kristus 1318. 3 kl.,
Aviz 1162, 3 kl., Taarn og sverd 1459, 5 kl. — Næsten
alle o. bærer en device, et valgsprog, opstillet af stifteren
som rettesnor for ordenens bærere, f. eks. «Enighed gjør
sterk» (belg. Leopold), «Ret og sandhed» (norsk St. Olav),
«Tapperhed adler» (nederl. Løve), «Ære og fædreland»
(fr. Æreslegion). [Litt.: Gritzner, «Handbuch der Ritter
und Verdienstorden aller Kulturstaaten» (Leipzig 1893);
L. G. Trost, «Die Ritter und Verdienst-Orden,
Ehrenzeichen und Medaillen aller Souveräne und Staaten»
(Wien 1910).]
Ordener, geistlige. Orientens mere spredte og
tilfældige asketsamfund blev ved at omplantes til Vesten
og stilles under Roms regulerende indflydelse til o. med
faste regler, saavel for det gudstjenstlige som for det
private liv. Jfr. Kloster, Munk, Nonne. Den ældste
vesterlandske o. var benediktinerne (s. d.) fra 6 aarh.,
i 10 aarh. cluniacenserne, i 11 aarh. camaldulenserne,
vallombroserne, i 12 aarh. cistercienserne,
præmonstra-tenserne, hvis medlemmer var klerikere, kartheuserne;
korstogsbevægelsen affødte de geistlige ridder-o.
Lateran-konciletl215 satte foreløbig en stopper for
ordensdannel-sen, men i 13 aarh. antog ordensvæsenet en n}^ form i
tiggermunke-o. : dominikanere, fransiskanere (med den
kvindelige Glarisserinde-o.) samt karmeliter. — Efter
reformationen møder vi kapucinere, theatinere og især
Jesuiter-o. (s. d.), endvidere ursulerinderne, lazaristerne
og trappisterne. Det 17 aarh. affødte den kontemplative
Visitantinde-o. (se Frans fra Sales).
Ordfører kaldes den øverste folkevalgte tillidsmand
i norske kommuner; han vælges af det samlede
kommunestyre, paa landet for tre, i by for ét aar. Han
leder baade formandskabets og det samlede
kommunestyres forhandlinger og er kommunens repræsentant (i by
sammen med magistraten). Herredernes o. er selvskrevne
stattfinden, -haben ® finde
sted.
Statthaft ® tilladeiïg,
tilstedelig, gyldig.
Statthaftigkeit (t) f,
tilladelighed, gyldighed.
Statthalter ® m, statholder.
Statthalterschaft (t) f,
statholderskab.
stattlich (t) stateli.::, prægtig.
Stattlichkeit ® f, statelighed,
prægtighed.
Statuaire (?) (m), statuary©
billedhugger(kunst) ; (f) ogs.
billedhugger ; (ej ogs. gibsmager, - handler.
Statue — d) Statue, Bildsäule f,
Standbild n — @ & ® statue f.
statuer (f) bestemme, fastsætte,
forordne, statuere.
statuere - (t) statuieren - ©
lay down; (s. et eksempel) make
an example (of one) — (f) faire (un
exemple de); (fastsætte) statuer.
statuesque @ statuemæssig.
Statuette ® f, statuette, liden
statue.
statu quo ® m, status quo.
Statur — ® Statur, Gestalt f,
Wuchs m - @ stature - (f)
stature, taille t.
Stature @ & (f) f,
legemsbygning, høide, størrelse, vekst.
status — ® Status, Stand,
Zustand m — @ state; (skriftlig)
balance(-sheet) - @ état; (s. quo)
statu quo m.
Statut — ® Statut, Gesetz n
-© regulation, by law - ® statut;
règlement m.
Statut ® n, Statut ® m, sta-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
