- Project Runeberg -  Illustreret norsk konversationsleksikon / Bind VI : Recambio-Öynhausen (Ordbøgerne: Teknologisk-Øvrighedsperson) /
683-684

(1907-1913)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Siemienski ... - Ordbøgerne: U - uretic ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

683

urimelig—urmager

Sierra Nevada, fjeldkjede i Nordamerika, Kalifornien,
gaar inde i landet parallel med kysten i en længde af
500—600 km.; i nord fortsættes kjeden af
Kaskadefjeldene (s. d.). I vest stuper S. N. brat ned mod den
store kaliforniske længdedal, i øst mindre brat mod den
store indre høislette. Høieste top er Mt. Whitney,
4540 m. Vestskraaningen er dækket af vældige skoge,
og i disse findes et af jordens største naaletrær (sequoia
gigantea), som kan blive optil 100 m hoit. I vest er
den berømte Yosemitedal, nu nationalpark.
Gentral-pacifikbanen g^^ar over S. N. i Truckeepasset, 2240 m.

Sierra Nevada de Mérida, Sydamerika, kaldes den
høieste, af gneis bestaaende del af Merida-Kordiljerne i
Venezuela, Åndernes nordøstligste gren, ret op for byen
Mérida paa Ghamaelvens venstre bred. Fem topper,
hvoraf Concha og Goluna naar 4700 m., er snedækket.
[Litt: Sievers, «Die Kordillere von Mérida» (Wien 1888).]

Sierra Nevada de Santa Marta, Sydamerika, et
mægtig, vildt, isoleret fjeldparti i det nordligste Golumbia.
Bestaaende af krystallinske bergarter naar det 5300 m.
og falder steilt af mod det Karibiske hav. Kun i syd
er S. N. d. S. M. forbundet med Ånderne ved Sierra de
Perija. Men S. N. d. S. M. er vistnok ikke en
fortsættelse af Ånderne, men rest af en fjeldrække over til de
smaa Antiller, og hvoraf andre rester paa Guagira- o^
Paraguanahalvøerne og Venezuelas kystøer. [Litt.: Sievers,
«Reise in der Sierra Nevada de Santa Marta» (Leipzig 1887).]

Siesta (sp.), ro, middagshvile (eg. sjette nylatinske time
efter solopgang).

Sievers, Eduard (1850—), fremragende tysk
germanist, professor ved Leipzig universitet siden 1892.
Har særlig udmerket sig som fonetiker og ved arbeider
over metrik. Hovedverker: «Grundzüge der Phonetik»
(5 opl. 1901), «Altgermanische Metrik» (1892),
«Angelsächsische Grammatik» (3 opl. 1898), dertil udgaver af
«Tatian» og af «Heliand». Ogsaa Vedaernes og den
hebraiske verskunst har han behandlet. 1911 æresdoktor
ved Kristiania universitet.

Sievers, Wi 1 helm (I860—), t. geograf, 1891 professor
i Glessen. S. har siden 1885 foretaget flere reiser i
Sydamerika og har udgivet «Heise in der Sierra Nevada de
Santa Marta» (1887;, «Venezuela» (1888), «Zweite Reise in
Venezuela»(1896), «Allg. Länderkunde» (1901—06, 6 bd.).

Siewers, Hans (1821—1905). n. lærer. Student 1840,
fra 1848 lærer ved Nissens latin- og realskole, først i
latin og græsk, senere særlig i geografi, fra 1874 gik han
over til Giertsens skole, hvor han virkede i en lang
aar-række. Et pædagogisk talent, der i sjelden grad vandt
sine elevers hengivenhed. Som et vidnesbyrd herom
modtog han 1880 af tidligere saadanne et beløb af ca. 5000 kr.,
senere øget til 8000 kr., som et til universitetet knyttet
legat, der bærer hans navn. Et monument med
portrætbuste af Gustav Lærum reistes 1910 paa hans grav paa
Gamle Akers kirkegaard.

Siewers, Valentin Wilhelm Hartvig
Huitfeldt (1855—), n. jurist og musikkritiker. Student 1872,
cand. jur. 1879, assessor i Kra. byret siden 1889. S. var
opnævnt som sætteadministrator ved optagelsen af de
vidtløftige forhør i den bekjendte store banksag i Skien
(paadømt 1902). Har udgivet «Domme og kjendelser ved
Kra. byret i borgerlige retstrætter» II—IV samling (1903

Sierra Nevada—Sifon

684

—11) og den norske musiks historie i «B hrend & Panums
musikhistorie». I en lang aarrække har S. leveret
koncertanmeldelser i «Morgenbladet».

Sieyès [siejœs], Emmanuel Joseph (1748—1836),
fr. geistlig og politiker, havde en høi prestestilling før
revolutionen og var grebet af de liberale idéer, da han

1788 udgav et flyveskrift om privilegierne og 1789 den
navnkundige «Hvad er tredje-standen?». Valgtes i Paris

1789 som tredje-stands-deputeret og bidrog væsentlig til
generalstænderces forandring til nationalforsamling juni
1789. Deltog i de følgende aar ivrig i reformarbeidet
og fulgte i konventet jakobinerne og Robespierre. Under
direktoriet holdt han sig noget tilbage, ønskede en ny
forfatning og traadte 1799 i forbindelse med Bonaparte,
skjønt han ikke billigede dennes statskup og kun i ringe
grad fik indflydelse pia den nye konsulforfatning.
Napoleon gjorde ham til greve og præsident for senatet.
S. sluttede sig til Napoleon i de 100 dage. Under
restaurationen landsforvist som «kongemorder». Kom 1830
tilhage; blev medlem af akademiet.

Sif, i norrøn mytologi Tors hustru; har guldfagert
liaar. Loke afklippede engang hendes haar, men blev
tvunget til istedet at skaff’e hende et nyt.

Sifa’nto (ital., græ. Siphnos), ø i Grækenland, en af
Kvkladerne, 74 km.^ med 3800 indb. Naar en høide af
695 m , er frugtbar paa korn, oliven o. a. sydfrugter,
rig paa malm (jern o. a.), i oldtiden sølv- og
guldudvinding Hovedplads Antemon med 1200 indb.

Siffer (t. Ziffer), skrifttegn til udtryk for tal. I ældre
skriftsystemer blev bogstaver benyttet ogsaa som tal.
Dette var tilfældet baade hos grækerne og romerne.
Særlig var den græske talbetegnelsesmaade meget
tungvindt. Romerne brugte, som ofte anvendt ogsaa i nyere
tid, følgende bogstaver ogsaa lig tal: I = 1, V= 5, X = 10,
L == 50, G == 100, 10 el. D = 500, CIO el. M == 1000, og
frembragte høiere tal ved at summere disse lavere tal
sammen, saafremt de lavere kom efter de høiere, men
subtrahere det lavere tal fra det nærmest følgende større,
altsaa XI = 11, IX 9, XL = 40, XG = 90 ; 1912 skrives
med romertal MDGGGGXII eller rigtigere MGMXII. Vort
nu brugelige siffersystem, ved hvis hjælp et
hvilketsom-helst tal kan skrives med ti taltegn, stammer fra inderne,
hos hvilke det først optraadte i 5 aarh. e. Kr. Til
Vesterlandene blev det bragt af araberne, hvorfor vore taltegn
ogsaa ofte kaldes «arabiske». Disse finder man i Europa
først i haandskrifter fra 11 og 12 aarh., til en
begyndelse dog uden noget tegn for 0. Det nye siffersystem
blev taget i brug af de fremmelige italienske kjøbmænd
i 13 aarh., men endnu i 15 aarh. var det sjelden
repræsenteret i matematiske skrifter. Alm. i skrift og tryk
blev vore tal først i 16 aarh., da endelig ogsaa det
arabiske ord for nul, sifr (eg. det tomme’), fr. zéro, trængte
gjennem. [Litt.: Gundermann, «Die Zahlzeichen» (Glessen
1899); Mischke, «Naturgesch. der Ziffern» (Bremen 1907).]

Sifferskrift. 1. Se Løn skri ft. — 2. (Mus.).
Tidligere meget udbredt betegnelse for en noteskrift, hvor
man istecietfor noter brugte tal for at betegne tonetrin
eller akkorder (generalbas). I skolerne har der ogsaa
været gjort forsøg i lignende retning.

Sifon [sifô’J, rør; hævert (s. d.); ogsaa betegnelse for
forskjellige hævertlignende apparater, f. eks. «vandlaasen»

incorrect — (î) qui n’est pas juste ;
faux: incorrect, impropre, inexact.

urimelig — (t) ungereimt,
widersinnig, unvernünftig ~ (e)
absurd, preposterous; (ubillig)
unreasonable - (f) absurde;
(overdreven) excessif; (prix) exorbitant.

urin - ® Urin, Harn m —
(é) & (f) urine f.

urinaire, urineux
urinary, urinous e^ urin-; urinagtig,
urinal se uringlas,
urinarium © landhul,
urin-mødding.

urinate ©, uriner (?) lade sit
vand pisse.

uringlas - ® Uringlas n —
@ & ® urinal m.

urinoir ® m, pissoir.

urinrør — ® Harnröhre — (e)
urethra — (f) urèt(h)re m.

urique ® (kemi): acide (m) u.
urinsvre.

urkraft — ® Urkraft f - (e)
primitive force — (g force (f)
primitive.

Urkunde (t) f, dokument,
aktstykke, diplom.

urkundlich (t) aktmæssig, au-

tentisk. u. beweisen doumentere.

Urkundlichkeit (t) f, egthed,
retsgyldighed

Urlaub ® m, frihed, orlov;
permission.

Urlauber ® m, permitteret
soldat.

urmager — (t) Uhrmacher m
- © watch-, clock-maker — ®
horloger m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:12:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ink/6/0366.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free