- Project Runeberg -  Illustreret norsk konversationsleksikon / Bind VI : Recambio-Öynhausen (Ordbøgerne: Teknologisk-Øvrighedsperson) /
1463-1464

(1907-1913)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Tegnekunst ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14G3

Teiebær—Tekniske høiskoler

1464

T.-bugten i syd. Det er 210 km. bredt og paa det høieste
bare 219 m. høit, og derfor tænkte alt Cortez paa at
faa istand en kanal her melJem Atlanterhavet og
Stillehavet. Denne viste sig ved senere undersøgelser at blive
altfor dyr, og i 19 aarh. opkom tanken om en jernbane.
Efter forskjellige mislykkede projekter besluttede den
mexikanske regjering at bygge banen som statsbane;
den blev færdig 1894, men maatte senere ombygges.
Ved begge endepunkter er der store havneanlæg, og
banen fører store varemængder fra hav til hav. — 2. By
paa eidet, ved elven T. 20 km. fra mundingen i
Stillehavet; omtr. 10000 indb.

Teiebær, taagebær (rubus saxatilis), en til
rosefamilien hørende vekst med to slags skud: nedliggende
eller krybende golde og oprette blomsterbærende.
Bladene er trekoblede med grovt og dobbelt sagtakkede
smaablade, blomsterne i faatallig halvskjerm, hvide.
Frugten høirød med et lidet antal adskilte stenfrugter.
Vokser paa tørre berg og i krat, i Norge alm. over
hele landet.

Teigblanding, teigbytte, -skifte, se Jord fællesskab.

Teignmouth [ténmdp], England, by i Devonshire, ved
mundingen af Teign i Lymebugten af den Britiske kanal,
9000 indb. Udskibning af ler(fra Kingsteignmouth, Øst-T.)
til Staffordshires stentøisdistrikt. Fiskeri, bryggeri,
baad-byggeri.

Teiiman, Christian (1842—1909), n. musiker, elev
af Arnold, har vundet betydelig popularitet ved en hel
mængde lette salonstykker, væsentlig for piano. Især
har nogle festmarscher og parafraser over salmemelodier
faaet en betydelig udbredelse.

Teïn, se Kaffein.

Teine er navn paa mange mere eller mindre
selvfangende fiskeredskaber, som har det tilfælles, at fisken
gjennem en kegle-, pyramide- eller kileformig indgang
(kalv) kommer ind i et rum, hvorfra den vanskelig finder
ud igjen. I principet er konstruktionen saaledes den
samme som i ruser, og flere former gaar derfor snart
under det ene, snart under det andet af disse navne,
løvrigt veksler benævnelserne i de forskjellige distrikter.
T. er oftest forholdsvis smaa redskaber, forarbeidet af
flet-verk, metaltraad eller garn, der udstilles i stille eller
svagtstrømmende vand, saavel salt som ferskt, til fangst
af mange slags fisk. Men navnet anvendes ogsaa paa
langt større og solidere bygverker af tømmer, stokker
eller sten, opført i fosse eller svære stryk til fangst af
laks og ørret, og som oftere benævnes kar eller kjær.
Flere saadanne ved siden af hverandre anbragte t. kaldes
tilsammen et teinelag.

Teinefoss, vandfald (9 m.) i Topdalselven straks før
den falder i Flaksvand. Opgives for tiden (1913) at
repræsentere 400 eff. hk.

Tei’sme kaldes den filosofiske grundanskuelse, der
anerkjender en personlig Gud; modsat ateisme, men
bruges oftest i snævrere forstand som modsætning til
deisme og panteisme. — I oldtidens filosofi kan
man vanskelig tale om t., da personlighedsbegrebet ikke
anvendes paa guddommen. I den nyere filosofi møder
t. os i forskjellig skikkelse; hos Descartes er Gud absolut
substans, hos Leibniz harmonien mellem monaderne.
Kant vender sig mod den spekulative t., men naar dog
selv ad moralens vei til t. Schelling fornyer den
spekulative t.; Gud har sin modsætning, ikke udenfor sig
i materien, men i sig selv (jfr. Böhme), hvorfor der er
en stadig udvikling i Gud. — Fichte jun., Fechner,
Lotze, Eucken og Glass, Rasm. Nielsen, i England Upton
og Gaird hører herhen, derimod ikke Sleiermacher. T.
gjør ikke krav paa at være et videnskabeligt resultat af
menneskelig tænken, men er udtryk for en religiøs
livsanskuelse, der tilstræber et personligt forhold til Gud.

Teisteslegten (uria), siegt af alkefugle (s. d.). Nebbet
er langstrakt, spidst, vingerne korte og spidse, stjerten
meget kort og tver. Deres hovednæring er fisk. De
hækker i bergrevner, under stene etc. Ungerne
kommer dunklædte ud af egget, men de ligger længe i
redet. — Teisten (u. grylle) er om sommeren sort
med en stor hvid flek paa vingen, sort neb og røde
ben. Om vinteren er den oventil sort med hvide
fjær-kanter, paa hovedet, halsen og undersiden graalig.
Teisten har en cirkumpolær nordlig udbredelse og gaar
sydover til kysterne af Mellem-Europa. Den er alm.
langs hele Norges kyst og kjendes let paa den hurtige
flugt med de ligesom «surrende» vinger. Den danner
aldrig fuglefjelde, men hækker gierne i smaakolonier og
lægger sine to hvide, af sort, brunt og askegraat flekkede
eg i stenrøser eller bergrevner nær stranden
Standfugl. — Lomvien, den spidsnebbede alke (u. troile),
er om sommeren oventil sort, paa hovedet og halsen
med brunlig, paa ryggen med graa anstrygning; under
hvid; nebbet og benene er sorte. Længde ca. 430 mm. Om
vinteren er hovedets sider hvide. Lomvien lever ved
det nordlige Atlanterhav og er alm. langs hele Norges
kyst, talrigst nordpaa, hvor den danner fuglefjelde (s. d.).
Den er træg og lidet sky. Om vinteren trækker deu i
store flokke sydover langs kysten. Den lægger ét eg,
som er lyst blaagrønt med graa og sortagtige flekker
(længde ca. 82, tykkelse 50 mm.) — Spitsbergalken
(u. troile var. brunnichii) er en nordlig varietet, som
skiller sig fra lomvien ved følgende karakterer:
Afstanden fra næseborene til nebspidsen er kortere end
tarsens længde, medens den hos lomvien er lige lang. De
undre haanddækfjære er helt hvide. Nebbet er grovere,
i spidsen hornbrunt, og benene fortil gulbrunagtige.
Længden ca. 400 mm.

Tejas, østgoternes sidste konge, faldt 55H i en kamp
med Narses ved foden af Vesuv.

Tejo, se Tajo.

Tejuer, øgleslegt tilhørende ameivaernes gruppe, hører
hjemme i det tropiske Sydamerika og Vestindien. De
opnaar en længde af indtil en meter og er grovt og tæt
bygget; baglemmerne er meget længere og tykkere end
forlemmerne. Farven er brunagtig med sorte striber og
tegninger, der alm. gaar paatvers.

Teknisk, betegnede opr. kunstarbeide, men omfatter
nu alt arbeide, aandeligt og materielt, paa industriens,
haandverkets og kommunikationsvæsenets omraade.

Tekniske høiskoler. Herved betegnes en institution
for den høieste tekniske uddannelse af ingeniører og
arkitekter, ligestillet med universiteter med hensyn til
optagelsesfordringer (eksamen artium). Norges t. h. blev
besluttet oprettet i Trondhjem ved stortingsafgjørelse
31 mai 1900. Forud for denne beslutning gik et tungt
og langsommeligt arbeide. Det første forslag til
oprettelse af en t. h. fremsattes allerede 1865 af Johan
Sverdrup paa grundlag af en plan udarbeidet af C. M.
Guldberg, Klingenberg, O. Pihl, U. Sinding og P. Waage.
I 1880 nedsattes en kgl. kommission, men dens forslag
blev ikke vedtaget, og først da en ny i 1895 opnævnt
kommission bestaaende af C. Berner, G. Stenberg, J.
Schneider, F. Arntz og J. Jensen i 1900 havde afleveret
sit forslag, blev sagen fremmet til beslutning. Ved
arkitektkonkurrance om bygningerne 1902 fik Th. Astrup
anden, E. Schau, B. Greve og H. Nissen tredje præmie,
medens første præmie ikke blev uddelt. Arkitekt Greves
udkast antoges til udførelse. — Den t. h. aabnedes 15
sep. 1910, da det første kuld studenter blev
immatrikuleret. Høiskolen har nu (1913) følgende afdelinger:
1. arkit ektur (husbygningslære og bygningskunst,
form-og ornamentlære), 2. bergfag (grubedrift, geologi og
metallurgi), 3. bygningsingeniørfag (bygnings-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:12:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ink/6/0782.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free