Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Innledning. Den sammenlignende kulturforskning; instituttformen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7
Innledning
>
ta dem helt i sin tjeneste, kan det altså by dem arbeids
vilkår som et universitet vanskelig kan skaffe. Et insti
tutt kan ennvidere ta op forskningsopgaver som det ikke
ligger nær for et universitet å ta sig av, nemlig de som
ikke har umiddelbar betydning for undervisning og eks
amener. Og instituttet kan samle sig om forskningsop
gaver som ved universitetene splittes mellem fakulteter
og faggrupper. Hertil kommer enn videre — og deri skil
ler universitetet sig særlig fra de videnskapelige fond,
men delvis også fra universitetene — at instituttet
selv planlegger og leder de arbeider det vil ha utført.
Mens selvfølgelig i videnskapen den enkelte manns inn
sats er det grunnleggende, trenges i videnskapen som
ellers en viss grad av organisasjon. Det er først og
fremst instituttene som kan representere denne organi
sasjon : de kan samle mange og forskjelligartede krefter
mot et felles mål, og de kan stille sig opgaver som rek
ker utover den enkelte manns levetid.
Instituttformen skriver sig fra nyere tid. Fra mid
delalderens slutning og til henimot vår egen tid var
universitetene nær sagt de eneste bærere av det viden
skapelige liv. For noget over hundre år siden slog imid
lertid Wilhelm von Humbolt til lyd for at man ved
siden av universitetene måtte ha andre forskningsanstal
ter. Han pekte på akademier og videnskapelige hjelpe
institutter. Hans uttalelser blev forsåvidt banebrytende,
som det fra alle hold blev erkjent at han hadde rett. Det
tok imidlertid lang tid før de tanker han hadde utkastet,
blev realisert, og ennu er det ikke på langt nær skjedd.
Instituttformen er i de par siste menneskealdre blitt
adskillig brukt innenfor naturvidenskapene. Innenfor
humanistisk forskning er den derimot hittil blitt lite
anvendt.
Vårt institutt representerer altså nyere tiders tanker
også derved at det tar instituttformen i bruk for huma
nistisk forskning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
