Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske kultur
94
Rockefeller
Foundation,
Forsknings-
fondet og
Nansenfon-
det gir bevilg-
ninger til
ekspedi-
sjonen
koste den ved egne midler. Da planene for ekspedisjonen
var ferdige og omkostningene beregnet, henvendte derfor
Instituttet sig til det store amerikanske videnskapelige
fond The Laura Spelman Rockefeller Memorial (en avdeling
av Eockefeller Foundation, som den senere er gått inn i)
med anmodning om økonomisk støtte. Ekspedisjonen
tenktes delt i en vinterekspedisjon, som skulde bruke ski
til fremkomstmiddel, og en sommerekspedisjon som skulde
operere fra motorbåter. Den vilde koste ca. 200 000
kroner (heri dog medregnet omkostningene ved publikasjon
av resultatene). Memorial gav sin tilslutning til planene
og bevilget 10 juni 1926 et beløp på 35 000 dollars som
efter den tids kurs svarte til omkring 150000 kroner.
Eesten av beløpet måtte Memorial, overensstemmende
med de prinsipper det la til grunn for sine bevilgninger,
forutsette dekket fra norsk side. Tilbake til dekning i
Norge stod altså et beløp på ca. 50000 kroner. Insti
tuttet henvendte sig til Forskningsfondet av 1919 og
Nansenfondet med anmodning om at hver av disse to
fond vilde overta 15 000 kroner av dette beløp, å fordele
på tre årlige bevilgninger. Dette gikk de to fond med på.
Tilbake til dekning ved Instituttets egne midler stod
altså bare et beløp av ca. 20p00 kroner. Finansielt var
altså planene best mulig underbygget.
Skulde ekspedisjonen settes ut i verden, måtte den
imidlertid ha Sovjetmyndighetenes samtykke til å arbeide
på deres territorium. Forhandlinger blev åpnet og blev
fra Instituttets side ført av professor Nansen og Insti
tuttets formann. De ledet imidlertid ikke til noget
resultat.
Sovjetmyndighetene viste interesse for saken selv og
hadde prinsippmessig intet imot å gi tillatelse til arbei
det ; som betingelse krevet de imidlertid at ekspedisjonen
skulde stå under forenet russisk-norsk ledelse, ikke under
üblandet norsk. Instituttet gjorde herimot — støttet
ikke minst på Nansens erfaring og autoritet — gjeldende,
at en dobbelt ledelse var av praktiske grunner umulig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
