Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Folkeminneforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Folke m in neforskn ing
108
Nils Lids
arbeider. Straks Instituttet begynte sin virksomhet, knyttet det
daværende universitetsstipendiat Dr. Nils Lid fast til
sig. Han har i disse år med støtte i Instituttet kunnet
fortsette og utvide det arbeid han alt hadde begynt,
med samling, registrering og gransking av folketro og
folkeskikker. I de siste år har Instituttet kunnet ordne
det så at han kan ofre hele sin tid i Instituttets tjeneste.
Det er et meget omfattende arbeid Dr. Nils Lid i
disse år har utført. Det har bestått ikke bare i inn
samling av materiale og registrering, men også i bear
beidelse og publikasjon av det. Han har hvert år sendt
Instituttet utførlige meldinger om sitt arbeid. Hoved
punktene i det er følgende:
Han satte straks i gang registrering av de meddelel
ser om norsk folketro og folkeskikker .som finnes i
trykte skrifter. Materialet ordner han efter de realiteter
det knytter sig til, således i hovedgrupper eftersom det
knytter sig til baking, brygging, veving, jakt, fiske, aker
bruk, kreaturstell, slakting, medisin, varsel, trolldom, dyr,
planter, stener, himmelrummet, fødsel, barnedåp, bryllup,
jul, nyttår o. s. v. Hans arbeid på dette område faller
sammen med et program for innsamling av folketro og
folkeskikker han hadde utviklet i sin «Norske slakte
skikkar med jamføringar frå nærskylt umråde», hvis
første bind han hadde utgitt i 1924, altså før han ennu
var knyttet til Instituttet.
Parallelt med dette arbeid med skriftlig materiale
har han samlet tradisjoner fra folkemunn. I stor ut
strekning har han anvendt spørrelister, som han har
sendt ut i betydelig antall. Til en begynnelse sendte
han dem til elevene ved lærerskoler, landsgymnaser, fyl
kesskoler, ungdomsskoler, folkehøiskoler 0.5.v., og sendte
samtidig lærerne ved disse skoler en redegjørelse for de
prinsipper som skal følges ved nedskriving av muntlig
folketradisjon. Fra 1929 av har han utvidet kretsen av
sine medarbeidere, idet han har henvendt sig til alle
landets 680 herreder og bedt om å få opnevnt korrespon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
