Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Bondesamfundets utviklingsformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bonde sa mfu ndets utvikling sfo r mer
112
problemer, mens på den annen side den almene bonde-
forskning vil kunne hjelpe oss frem til dypere forståelse
av vår egen historie.
Et utvalg j styremøte 5. april 1927 blev det så bestemt at der
nedsettes for J r
å fj^f skulde nedsettes et utvalg med det opdrag å utrede sa-
Ken og eventuelt fremkomme med forslag. Til medlem
mer av komiteen valgtes: professor Edv. Bull (formann)
samt professorene A. W. Brøgger, Koht, Liestøl og
Werenskiold.
Utvalget drøftet saken i et par møter og innhentet
skriftlige uttalelser fra professor Dopsch (Wien) og pro
fessor Hasund (Ås). Utvalget gav Bulls utredning sin
tilslutning og enedes om at de problemer innenfor bonde
forskningen som det var mest nærliggende for oss å ta
op, måtte være seterdriften, jordfellesskapet samt dugnad
og andre granneregler.
teTfoptam- Styret fattet så den 17. februar 1928 følgende beslut
ketuttetslnrtl
o nmg : «Instituttet beslutter å opta sammenlignende un
gram. YSø^elseT over bondesamfundets utviklingsformer på sitt
arbeidsprogram. Man begynner med undersøkelser av
seterliv og seterdrift i Norge, sett under social synsvin-
kel.» Det nedsatte et utvalg, som fikk i opdrag å lede
arbeidet.
Ed
redeß^øU
r Under det internasjonale historikermøte i Oslo august
<yverfori£_ 1928 la professor Bull Instituttets planer frem iet fore-
Mdoriker- drag- Han fremhevet at der allerede i Norge er gjort
for^mkm mege^ til belysning av det norske bondesamfunds åndelige
kulturhistorie, og at dette materiale er utnyttet i kompara
tivt, etnologisk øiemed. Den økonomiske, sociale og retts
lige side av bondelivet er derimot blitt lite behandlet.
Eettshistorikeren dr. Kr. Østberg har visstnok utgitt sam
linger til belysning av bøndenes rettssedvaner, og derved
vist at de i betydelig omfang har bevart rettssetninger
fra middelalderen. Mere almene, komparative synspunk
ter er imidlertid ikke hittil bragt i anvendelse på dette
stoff; heller ikke er det utnyttet for socialhistorie og
økonomisk historie. På samme måte forholder det sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
