Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Bondesamfundets utviklingsformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bon de sa m/u ndets utviklingsformer 113
Edv. Bull
foretar en
studiereise i
utlandet for
å forberede
arbeidet.
med driftsformer og hushold. Fra de eldste tider og i
hvert fall til midten av det 17. århundre, har i Norge
akerbruk og fedrift i stor utstrekning vært forenet med
jakt og fiske, en sammenknytning, hvis økonomiske og
sociale natur aldri er blitt ordentlig undersøkt. For In
stituttet for sammenlignende kulturforskning er det na
turlig å ta bondesamfundets sociale og økonomiske utvik
ling op til undersøkelse, idet her den komparative me
tode er nødvendig. Så omfattende som emnet er, har vi
imidlertid funnet det nødvendig å ta vårt utgangspunkt
i enkelte mere konkrete problemer. Vi har derfor be
sluttet oss til først og fremst å ta op undersøkelser
av seterdriften. Her er det norske materiale over
veldende rikt og det er hittil ikke behandlet. En sam
menlignende behandling av stoffet er påkrevet. Eundt
om i mange europeiske land finner vi nemlig drifts
former som står den norske seterdrift nær, således i
Sverige samt i de østerrikske, schweiziske og franske Al
per, i Pyreneerne og i Auvergne. Østerrikske, franske
og svenske forskere har levert gode arbeider om denne
driftsform, men de har omtrent utelukkende behandlet
emnet geografisk (delvis også økonomisk) og næsten ikke
historisk. Og dog dukker her tallrike historiske spørs
mål op, først og fremst dette : Peker likheten i forhol
dene tilbake på en oprindelig sammenheng mellem Skan
dinavia og Alpelandene? Eller er det likheten i natur
forhold som gjør at på begge steder omtrent samme
driftsform har utviklet sig? Av stor betydning er stu
diet av seterspørsmålet også fordi det utvilsomt vil kaste
lys over andre deler av bondelivets materielle kultur.
Den fremstilling professor Bull således gav av Institut
tets planer, vakte stor opmerksomhet ; planene fikk tilslut
ning fra en rekke videnskapsmenn.
Efter opdrag av Instituttet foretok professor Bull i
januar 1929 en reise for å forberede den forelesnings
rekke som skulde holdes høsten samme år, og skaffe over
sikt over hvordan det historiske studium av seterbruk
8 — Beretning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
