Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Bondesamfundets utviklingsformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126 Bonde sa mf’undets utvikl ing sformer
lovende. Seterdriften har i Norge i eldre tider vært
meget mere utbredt en nu. Selv i Oslodalen vidner jo
velkjente stedsnavn om at der har vært setre til gårdene.
Så stor rolle de enn spiller i nutiden, har de altså i tid
ligere dager vært av ennu større betydning for gårds
bruket enn nu. Til full forståelse av bondesamfundets
liv og utviklingsformer kommer man som følge derav
først når seterbruket og dets forhold til gårdsbruket i
eldre og yngre tid blir klarlagt.
Setrene knytter sig i Norge hovedsakelig til fjellet.
Studiene over seterdrift fører altså for vårt lands ved
kommende frem til fjellviddens saga. I fjellet utfoldet
sig gjennem seterdrift, jakt og fiske en stor del av bon
desamfundets liv. Over fjellet gikk de store ferdsels
veier. Og til det knytter sig meget av saga og sagn.
En undersøkelse som tar sitt utgangspunkt i fjellet, vil
i Norge ha et materiale fra nutid og fortid som er
stedeget for vårt land, men allikevel har berøringspunk
ter med mangt og meget i andre folks liv. Og det vi
ser sig allerede nu at det fører inn til dyptliggende
problemer som kan lede helt tilbake til den første bo
setning i landet.
Kunde Instituttet ta fjellviddene og den rolle de har
spillet i vort folks liv op til særskilt behandling, vilde
det også møtes med et drag i nyere historisk forskning.
Knytter man en historisk fremstilling utelukkende til
statlige og administrative inndelinger — en stats histo
rie, et herreds historie o. s. v. — må man nødvendigvis
skjære mange tråder over. Helt naturlige som enheter for en
historisk fremstilling blir de vel i virkeligheten bare når
det gjelder politisk eller administrativ historie. Gjelder
det derimot den historie som har kunnet utfolde sig
übundet av statlige og administrative motsetninger, er
det innlysende at man med fordel kan søke andre en
heter. Professor Alexander Bugge tenkte lenge på å
skrive «Nordsjøens saga», og på samme måte kunde man
tenke sig Donaustrømmens historie eller Ehinstrømmens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
