Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Undersøkelser over de kaukasiske og iranske sprog og kulturforhold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De kaukasiske og iranske sprog og kulturforhold 139
utilgjengelige fjellegner nord for Kashmir, nær de trakter,
hvor indisk, kinesisk, russisk og afghansk territorium
støter sammen. Her er også møtestedet for flere sprog
familier: den indiske og den iranske gren av indoeurope
isk, tyrkisk og tibetansk.
Burushaski har hittil vært så godt som ukjent. Det
er høist eiendommelig, og det har vært umulig å bringe
det inn under nogen kjent sprogfamilie. Fra russisk side
har det vært hevdet at det står i forbindelse med de
kaukasiske sprog, men riktigheten av denne opfatning
er meget omtvistet.
Da Lorimer vendte tilbake til Europa bragte han med
sig en utførlig fremstilling av Burushaski-sproget : omfangs
rike tekstprøver, grammatikk og vokabular. Instituttet
har innhentet uttalelser om arbeidet fra professor Sten
Konow, professor Georg Morgenstierne, professor Bern
hard Karlgren (Gøteborg) og professor A. Meillet
(Paris). Alle uttaler sig sterkt anerkjennende om arbeidet
og fremhever den store betydning utgivelsen av det vil
ha for sprogvidenskapen.
Av professor Morgenstierne’s uttalelse hitsettes:
«Det kan neppe være tvil om at vi her har å gjøre med
et sprog som tidligere har vært meget videre utbredt, som
er blitt trengt tilbake til og har holdt sig som et relikt
i de overordentlig isolerte fjelldaler hvor vi finner det.
Burushaski har optatt mange lån fra de tilgrensende
ariske sprog; men det synes også som om det selv har
satt spor efter sig i nabosprogene. I hvilken utstrekning
dette er skjedd, og hvorvidt det vil vise sig mulig å
knytte Burushaski sammen med nogen annen sprogfamilie,
kan man ikke dømme om før det foreligger fyldigere
materiale om sproget. I hvert fall kan man med trygghet
si at det vil være av stor betydning for sprogvidenska
pen å få utgitt en utførlig fremstilling av dette sprog.
Det er meget mulig at det kan komme til å kaste uanet
lys over sproglige og forhistoriske problemer i India og
Forasia. Det er klart at studiet •av Burushaski er av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
