Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 228 —
Jerusalem skal bli verdens centrum. Sions berg blir glans-
punktet for alle. «Og Herren, hærskarenes Gud, skal på dette
fjell gjøre et gjestebud for alle folk!» (Les Es. 25, 6—7). Jesus
selv — skal bli konge evindelig ! Halleluja!
9
Satan løslates, hans siste oprør.
Når folk i våre dager innbiller sig at det ingen djevel er,
så viser det mere enn noe annet at han har forblindet deres
øine. Som strutsen borer sitt hode ned i sanden og mener
at det ingen fare er, således innbiller disse mennesker sig at
det ingen djevel er. Men han er en virkelig person og viser
sin makt idag som aldri før. Når han bindes i avgrunnen i
tusen år, blir jorden fritatt for hans intriger. Men ved avslut-
ningen av denne tid skal han atter løslates. (Ap. 20, 7—10).
Gud viser at han kan bruke endog det verste av alle ve-
sener og la den verste fordervelse fremme sine egne og gode
hensikter. Seiss sier: «Han gir satan frihet og nekter ham frihet,
ikke fordi djevelen eller djevelens ondskap er absolutt nødvendig
for ham, men for å vise sin makt til å føre godt ut av det onde,
og få endog de verste skapninger til å prise ham, og vende
endog deres ondskap til å fremme de hensikter som de gjerne
vilde hindre. Det kan synes som om det var riktig bedrøve-
lig, efter at verden har hvilt i 1000 år, at denne fredens erke-
tiende atter skal slippes løs igjen. Men det synes å være en
bestemt grunn for det. Det er en del interesser i den moralske
styrelse som gjør krav på det. Om ikke for noe annet, så er
det ikke uviktig å bevise hvor lite et fangenskap på 1000 år
har kunnet forandre ham eller reformere hans onde sinn.
Han er og forblir til det siste det samme fordervede og
ugudelige vesen, og anvender den lille tid i frihet som gis ham,
innen han kastes i ildsjøen, til å friste, bedra og forlede en
lykkelig og fredfull verden».
Hallesby sier: «Satans løslatelse forteller oss 1 ethvert
fall at synden ikke engang ved tusenårsrikets oprettelse har sagt
sitt siste ord i vår verden. Og når tusenårsriket begynner som
den store verdensidyll, men ender i den store, ja, den avslut-
tende verdenskatastrofe, så beror det på at synd og syndere
befinner sig innenfor det område, som gudsriket holder på å un»
derlegge sig. Og når nu ved tusenårsrikets avslutning alle
Vi
FOT SE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
