Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— > Zage
bindes til land ved dette middel, men på den nye jord vil men-
nesket eie de indre krefter som gjør at havet ikke blir nød:
vendig. Menneskene blir helt uavhengige av det. Når havet
har gitt tilbake sine døde, vil det ophøre med å ødelegge og
forurolige menneskene, da det blir helt fjernet grunnet sine
tidligere ødeleggelser».
Personlig føler jeg mig mest tilbøielig til å ta stedet bok-
stavelig, men må innrømme at endog i vår husholdning har
havet meget som tiltaler og drar, og synes at det vilde bli et
pluss i det himmelske landskap eller på den nye jord å ber-
skue havets forvandlede prakt, hvortil elven fra Jerusalem kunde
strømme ned. Der er derfor også meget som taler for dr. Seiss’
tolkning : «en fornyelse, slik som hele jorden og himlen blir
fornyet». Han drar forresten meget sterkt ivei mot tilintetgjø-
relseslæren, også når man søker å komme forbi læren om evig
straff. De som lærer tilintetgjørelse mener at den «annen død
egentlig betyr en utslukkelse av tilværelsen, tilintetgjørelse eller
en kremasjon av legeme og ånd, som ikke efterlater noen aske.
Men som vi har sett opholder dyret og den falske profet sig
I denne i over tusen år. Og med hensyn til jord, hav og
himmel, så drar aionene forbi, tidene forandres, denne verdens
skikkelse forgår, men der er intet tilfelle i hele Guds bok som
sier at et absolutt ophør av jorden som en av plantene, eller
noen annen planet skal finne sted. Der læres ikke tilintetgjø-
relse, men gjenfødelse».
Tanken er skjønn og stemmer godt med Guds styrelse og
mektige vesen, om enn jeg ikke betviler at Gud med et ener
ste ord kunde utslette alt det bestående og innsette det nye,
uten at dette var tilknyttet det gamle. Så sant han er allmek-
tig, så kan han gjøre det. Men den tanke gjør sig gjeldende :
Hvorfor helt tilintetgjøre det skapte? Passer det ikke bedre
med hans tidligere fremgangsmåte at han gjennem en uhørt
verdensbrand forvandler det gamle så det blir nytt ?
Men når prof. Hallesby går så vidt at han mener at vi
skal «gjenfinne vårt skjønne land, som Gud har knyttet oss til
med så mange og fine bånd», så må dette tas med et stort
orbehold. Hallesby påstår endog: «Den kjære grend, med
de mange minner, som kan gjøre det gamle sinn så ungt og
det hårde hjerte bløtt som voks. Den gamle gård, som ligger
der i barneminnenes gyldenglans. Hesten, hunden, kua, katten
og sauen — vi skal få det igjen alt sammen !»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
