- Project Runeberg -  Bekjendelser /
310

(1902) [MARC] Author: Hans Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

- 310 -

foran dei. mens du gaar tværsover tune ; skræver
saa rask over det låve gjære og gjør et par skritt
fremover mot skoven me en forsikti spejdende
hode-bevægelse—de nøkne arme lyser i mørke. Saa rasler
mine fottrin i det tørre løv litt højere oppe, og du
venner dei rask og kommer gla opover, me armene
strakt ut imot mei, og øjne og tænner skinnende i et
vidunderli smil. Ogjei griper dine hænder og trykker
dem, og haann i haann gaar vi stille inn i skoven.
Derinne vil jei snakke me dei men kan ikke

— og isteden gaar jei runt dei og båk dei,
og bare ser paa din dejlie skikkelse. Og clu
læner ryggen din op mot bryste mit ; og jei kysser
dei paa haare og klapper dei paa kinne, og sier bare
stille — : (( Jei kan ikke fatte det, at om noen dage
til saa skal vi ikke se hverandre mere ». Saa venner
du dei om me et kast ogser mei inni ansikte me dit
ægte rovdyrsmil og sier, sikkert og fornøjet - :
« Og hvorfor skulle vi ikke se hverandre mer ? » —
« Nej, naa skal jo jei i fængsel, og du skal jo gifte
dei me ham — og saa rejser du bort til et sted hvor
jei ikke kan komme » — « Aa langtifra ! » svarer
du—«jei gifter mei, ja ! men — vi gjør hva vi vil! »

— og øjne og tænner glinset ennu mere rovdyragti
enn før. — Men jei sto trist: jei visste jo det var ikke
bestandi du var rovdyr ; jei visste du var omskifteli
som skjæbnen, og at jei elsket dei til rædsel...
Omskifteli som skæbnen ! — hvor var det en anden
Vera som sto der oprejst mitt paa gulve i lampelyse
inni det lille ækle værelse hans naa siste aften,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:34:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhbekjend/0324.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free