- Project Runeberg -  Dryden og hans tid /
11

(1925) [MARC] Author: Herman Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hvad han har at rutte med er smidig intelligens,
stilsans, aapent øre for rytme, og for musik; derimot
gjør han ikke indtryk av at ha nogen rik fantasi, og
paa sin billeddannende evne kan han ikke helt stole.
Til gjengjæld har han megen viden, og hjælper sig med
det hvor han kan.

Mit bestemte indtryk av ham er, at han er en av
de mennesker hvis inspiration har ligget i hans pen.
Naar han er oplagt og sitter og skriver, kommer
uttrykkene og tankene av sig selv, og føier sig villig
ind i det han har sagt. Den holdning som er over
Dryden som skribent skyldes, saavidt jeg kan forstaa,
bare øieblikkets inspiration; han vil være et fund for
slike som om digteres sjæleliv laver spændende
romaner ved hjælp av underbevissthet og andre moderne
rariteter. Han kan føre igjennem et resonnement; han
kan knytte tanketraadene sammen til et hele; han kan,
med sin klæbrige hjerne og adskillig læsning, ta sine
argumenter fra mange forskjellige kanter og føie det
ind i sit eget saa der blir en helhet ut av det. En
slik type som mere refererer og kritiserer end skaper
nye værdier; mere essayist end digter. Netop en slik
mand som tar farve av alt det som er oppe i tiden
og i sit verk speiler det igjen.

Men hvordan er han saa aandelig orientert?

Et felt hvor der er rik vekst utover gjennem det
hele 17de aarhundrede er naturvidenskapernes.
Renæs-sansen indenfor naturvidenskapen er sen; først
bortimot aaret 1700 har den frigjørelse for autoritet, som
er et særkjende for den store renæssansebevægelse
naadd til at gjøre sig helt gjældende indenfor
naturvidenskapen.

Englænderne er her litt efter litt kommet i spissen.
Nu er det ikke akkurat let at se den direkte
betydning for engelsk litteratur av at Harvey opdager
blodomløpet og Newton gir en forklaring av
himmellegemernes baner. Nogen slags naturvidenskabelig aand
finder man ikke hos det interesserte publikum. Astro-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:34:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhdryden/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free