- Project Runeberg -  Taine. En tænkerprofil /
59

(1917) [MARC] Author: Herman Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

59

eget stemningsliv.1 Men vi merker allikevel ham selv i emnerne
som han skildrer. Aldrig blir han træt av at gaa langs med
elven Gave og se den koke og male i fossene. Han søker
stadig ind i fjeldslugtene hvor berget svart og truende ser ut
som det vil deise ned i hodet paa én. Men en stor utsigt, hvor
ingenting trænger sig særlig ind paa ham, gir ham ingenting.
For slike som gaar tilveirs for at se utover lavlandet, nærer
han en utilhyllet foragt. Hans naturskildringer gjengir altid slikt
som har git ham selv et sterkt indtryk — skogen og sjøen,
fossen og fjeldkløften, bøken som ytterst ute paa stupet
kjæmper sin kamp mot veiret, solen naar den stiger om morgenen,
eller solnedgangens hele straalende lyspragt — og slikt gjengir
han og med et illuderende liv.

Boken om Pyrenæerreisen gir stadig eksempler. Taine
sitter paa bukken av diligencen. Landskapet trænger sig ikke
ind paa ham ; hele hans tankeverden beskjæftiger sig med dem han
reiser sammen med og det han hører. Men da han utpaa
aftenen kommer til hotellet, bryter et vældig tordenveir løs over
hodet paa ham. Uhyggestemningen griper ham og han maler
os uveiret i en symfoni av sort og blaasort og graasort hvis
make jeg ikke kan huske at ha læst. Og da glemmer han alt
andet — skjønt den som en aften har oplevet et voldsomt
tordenveir over et stort hotel, vet at man da har en anledning til
at iagtta medmenneskers løierligheter som aldrig før.

Et eksempel til ! Han driver langs hotellets promenade.
Blikket flakker, fæster sig ikke paa noget bestemt, snart paa
damernes toiletter og snart paa blomsterne, snart paa veiens
slyngninger og snart paa skyerne ; saa naar han frem til elven,
og med én gang er alt andet og alle de andre glemt, druknet
i skumsprøit og fossedur.2

Men staar han paa lavlandet og har de vide sletter foran
sig, blir bare lysvirkningerne tilbake som der har git ham det
sterkeste indtryk ; alle hans lavlandsbilleder er derfor ogsaa bare
studier i skygge og lys.

Boken kom ut og kritiken skjendte. Edm. Scherer betegner3
skildringerne i den som den rene uforfalskede realisme, foto-

1 Bare en eneste gang er naturskildringen hos ham direkte
stemnings-betonet. Han skildrer høsten i skogen, døden som har hærjet
mellem-de store trærne, liklugten fra alt det som raatner — da har indtrykket
været for sterkt, da dvæler han ved stemningen. (Essai sur La Fontaine
s. 86).

2 Se s. 30.

3 Scherer: Taine ou la critique positiviste i Mélanges de critique
religieuse 1863, s. 453.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:35:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhtaine/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free