- Project Runeberg -  Taine. En tænkerprofil /
98

(1917) [MARC] Author: Herman Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

98

nationales samling av gravurer. Han forsømte aldrig, hvor han
saa kom, til Rennes eller Rom, at sætte sig ind i hvad
museerne hadde at by paa. Og hans debut i essaien om La
Fontaine var en naturvidenskabelig analyse av begrepet „det skjønne".

Hvad han har søkt i kunsten, er ganske det samme som
han søker i litteraturen eller ute i naturen, en stor stemning.
Han har hat en evne til spontan, urekflektert beundring; har
noget git ham en stor stemning, saa er al kritik borte, alt
tankearbeide ryddet unna. Naar han læser Goethe, Byron,
Balzac eller Musset, er hvert ord som et støt i hjertet for ham.

„Ce qu’il y a de brusque, de déchirant, de mobile, dans les passions,
tout le trouble, toute la folie, toutes les singularités, toutes les profondeurs
des émotions humaines, je les ressens alors, non pas après une étude,
par reflexion ... mais d’abord et malgré moi." 1

Alt, hvad der gir et slikt indtryk, det er skjønt, og alle slike
spontane indtryk er æstetiske, hvad det saa er som har git
dem, en geometrisk formel, et kapitel av Herschel eller Laplace,
ganske som Rembrandts „Nattevagt" eller Domen i Strassburg.2
Skjønheten findes altsaa overalt.

Hvad er det saa som gjør slike indtryk paa ham selv?
Han har svart i en liten selvanalyse før han reiste avgaarde
til Italien.3

„Comparaison faite, il s’est trouvé sensible d’abord et au-dessus de tout
à la force héroïque et effrénée, c’est-à-dire aux colosses de Michel-Ange
et de Rubens — ensuite à la beauté de la volupté et du bonheur,
c’est-à-dire aux décorations des Vénétiens —, au même degré et peut-être
plus encore au sentiment tragique et poignant de la vérité, à l’intensité
de la vision douloureuse, à l’audacieuse peinture de la fange et de la
misère humaine, à la poésie de la lumière trouble et septentrionale,
c’est-à-dire aux tableaux de Rembrandt".

Man ser, Taine søker altid uttryk for kunstverkets idé. Hele
tekniken, tegning og kolorit,4 kommer først i anden række, er
idéen underordnet.

„Ce qui le touche par excellence, c’est le naturel, l’élan spontané
des puissances humaines; quelles qu’elles soient et sous quelle forme

1 Corr. 2, 45.

1 Nouveaux essais s. 176. Da Taine engang hadde spilt en av Beethovens
sonater, sa han: Det er skjønt som en syllogisme.

3 Voyage en Italie. Vol. l,s. 6.

4 Noget specielt blik for tegning og kolorit har Taine aldrig hat; de er
for ham aldrig mere end tekniske hjælpemidler. At et maleri kan ha hele
sin raison d’être som farvestudie, begriper han ikke. Derfor kan han ikke
fatte englændernes, en Whistler’s, en Turner’s maleri. Han ser nok at der
kan være sammenhæng mellem deres kolorit og lys- og
farvevirkningerne i landets natur. Men fordi den ikke er billedets idé underordnet,
fordi den er selve billedets idé, begriper han det ikke og fordømmer det
hele meget bestemt (Notes sur l’Angleterre s. 354 flg.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:35:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhtaine/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free