Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
107
store generations utdøen er der forfald at merke, og jo længer
landet synker nedover i politisk betydning, jo længer ned i
kunstnerisk vanmagt synker ogsaa nationen.
Den græske skulptur er betinget av racen. Jordbund og
klima som tvinger til arbeide, hvis man skal kunne leve, kysten
og sjøen som opfordrer til seilads og handel, skaper racens fine
og lette intelligens. Naturen, som aldrig virker overvældende,
og de smaa forhold gjør denne intelligens praktisk; Grækerne
blir determinister og tilhængere av den lovbundne orden. Der
blir ingen overspændt religiøsitet, deres guder er bare store
mennesker, større i ondt og større i godt. Sydens lys og varme
over landet gjør hele livet der til en legemets fest, hvor alle
er med. Endelig er deres kultur førstehaands; deres hjerne er
ikke tynget av nedarvede idéer, dens virke hemmes ikke av
abstraktioner; de tænker i billeder, og kan skape kunstnerisk,
og deres følelser blir store og samlede. Momentet gir de historiske
forhold: tilbakeslaget efter magtutfoldelsen i Perserkrigene er
først en dyrkelse av det nøkne legeme. De to specielle
institutioner, orchestra og gymnasion, er følger av den; gymnasion gir
legemet den harmoniske utvikling, orchestra gir det de plastiske
stillinger; der har De „le personnage régnant". Det puff, som
Perserkrigene gav, virker ogsaa paa idélivet; der skapes paa alle
kanter: i teknik stepningen i bronze og huggningen i marmor;
de store filosofiske systemer blir til; og kunsten gaar fra
efterligning over til invention; det store drama skapes. Læg alting
sammen. Det De faar ut som sum er den græske skulptur.
Man vil se at disse tre undersøkelser er bygget rent som
variationer i nye tonearter over et og samme tema. De er
baaret oppe av et sterkt enhetssyn og utført med en jernhaard
konsekvens. I dette ligger styrken i Taines kunsthistoriske studier.
De er smittende i sin utførelse. Logikken og klarheten i
utførelsen er slik, at en maa bli revet med, og man glemmer
over dette de indvendinger fagmanden kommer med — Taines
paavisninger er ikke uangripelige, langtfra1 — og likeledes at
undersøkelserne er et middel, ikke et maal.
Litt grættent, hvad han forresten altid er, naar han beskjæftiger
sig med Taine, sier Scherer at „skjærer man bort 6 sider av
begyndelsen og 6 sider av slutten paa „Philosophie de l’art",
findes der hverken filosofi eller kunst i den". Det er noget i
det. En kunstfilosofi finder man ikke hos Taine; heller ikke
nogen varm og levende kunstfortolkning. Vi finder bare en
1 Se f. eks. Venturis anmerkninger til Taines fremstilling av den
italienske kunsts historie, Barzelotti s. 421.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>