- Project Runeberg -  Jean Jacque Rousseau / Barndom og Ungdom /
70

[MARC] Author: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Blandt fremmede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70

som staar i absolut strid med hans almindelige lære om
menneskenaturens oprindelige godhet, vilde det vei ikke
ha gaat slik hos Ducommun, eller faldet hadde ialfald
ikke skedd saa motstandsløst, Cæsar vilde ikke saa hurtig
ha forvandlet sig til en Laridon.

Men hertil kommer hvad han kalder «den hæderligste
opdragelse», som i virkeligheten var saa langt fra at for«
sinke forfaldet, at den tvertimot maatte paaskynde det.
Vi behøver ikke at gjenta det, vi skjønner at den ensb
dige og motvegtsløse bløtagtighet, hvori han var
opvokset, maatte bidrage til at avvæbne ham i den
alvorlige kamp for sin moralske eksistens, han blev utsat for
i Docummun’s kjærlighetsforlatte hus. Den nedgang
som alt saa smaat var begyndt efter forurettelsen i Kossey,
og som var fortsat paa Masserons kontor, maatte tilta i
hurtighet hos den brutale gravørmester.

De barnlige dyder han roser sig av under sin tørste
• >pvekst, — det kjærlige sind, hengivenhetstrangen, aapen«
hjertigheten og tillidsfuldheten, — det var altsammen
spæde planter, som var vokset op i et altfor mildt klima,
og nu — ved den første berøring med den kolde og
grumme virkelighet — nu visnet de øieblikkelig og mot«
standsløst og uhjælpelig; istedenfor grodde der i den
belastede jordbund en skog av ukrudt, som han senere,
da han vaagnet til selvopdragelse, aldrig var mand for
helt at luke bort.

En ganske almindelig laban var dog Rousseau heller ikke
i denne sin første fornedrelsestid. Følte han sig end ikke
synderlig betynget av sine slyngelstreker, saa var han dog
ingenlunde fornøid; han kjedet sig; hans lærlingekame=
rater tilfredsstillet ikke hans aandsbehov, hans begavelse
krævde anden næring end deres plumpe samtaler kunde
by paa, og han søkte den der hvor den var at finde, i
frøken Tribu’s leiebibliotek, som ikke laa langt unna.

Som saa ofte med Rousseau, naar han begyndte paa noget,
blev det til ren lidenskap — for en stund. «Jeg læste paa
verkstedet, jeg læste naar jeg gik erender, jeg læste naar jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:49:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jjrouseau/1/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free