- Project Runeberg -  Jean Jacque Rousseau / Barndom og Ungdom /
261

[MARC] Author: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Paris under Ludvig XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

261

Mad. d’Epinay bad om at taa beholde den lille niece,
som hun hadde forelsket sig i. «Nei, vet De hvad,»
svarte mademoiselle Quinault; «det kan sandelig være
nok at vi lægger baand paa os like til desserten for den
skidtungens skyld. Nu er det øieblik kommet da vi
lægger albuerne paa bordet og sier hvad der falder os
ind; og da er barn og tjenere bare iveien.» Og man
maa indrømme at hendes forsigtighet var noksaa paa*
krævet; ti den diskussion som mellem vertinden, Duclos
og Saint*Lambert nu utspandt sig om blufærdigheten,
egnet sig i sandhet ikke hverken for unge piker eller for
tjenerskapets ører1.

Fra salonerne gik herrerne ofte paa kafé; der var
flere kaféer som hadde sine stamgjester blandt filosoferne;
den berømteste var café du Procope, hvor Duclos,
Boindin, stundom ogsaa Rousseau o. fl. færdedes. Tonen
ner var naturligvis mindst like ubunden som i de frieste
saloner; men man maatte dog være forsigtig her i det
offentlige, hvor Bastillen var en stadig fare, og man
hadde derfor paa Procope lagt sig til en egen jargon,
som var uforstaaelig for andre; sjæl het Margot, frihet
Jeanneton o. s. v. Gud kaldte man Monsieur de l’fctre.
En dag kom der ind en fremmed som saa mistænkelig
ut, de lugtet en av øvrighetens agenter. Man sat og hørte
paa filosoferne, og saa blandet han sig i samtalen med
et spørsmaal. «Undskyld,» sa han, «men jeg tør vei
ikke spørge Dem hvem denne Monsieur de l’Étre er
som har opført sig saa ilde, og som De er saa misfor*
nøiet med.» «Det — det er en politispion», svarte Boin*
din, og alle de andre brast i latter2.

Hvad det kom an paa i disse kredser — de literære
saloner og kaféer — var fremfor alt den selskabelige
aandsnærværelse, slagfærdigheten, at kunne sætte sine ord
i buketter, at tilspidse dem i ondskapsfulde pointer uten
at saare, at kunne anbringe uartigheter utc-n at gaa over

1 -Madam D’Epinay. Mém. I. 217 ff.

5 Duclos. Oeuvres X. 57, note.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:49:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jjrouseau/1/0287.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free