- Project Runeberg -  Jean Jacque Rousseau / Barndom og Ungdom /
274

[MARC] Author: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Rousseau og Paris

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

274

og, uten at tænke paa mine virkelige eller indbildte
talenter, som gavnet mig saa litet, ofret jeg al min tid
og omhu paa at skaffe mig de nødvendige eksistens*
midler, — — — — — hengav mig helt og holdent til
Mad. Dupins og Francueils tjeneste».

Og at Rousseau ogsaa i denne tid arbeidet vældig,
skal vi snart se; men livet i dette hus var dog ingen*
lunde bare arbeide, Mad. Dupins salon var søkt av
aristokratiets, saavelsom av aandsadelens spidser, og en
broget skare av distingverte herrer og damer vandret ut
og ind i det rike patricierhus. Om sommeren eller
høsten fulgte Rousseau sit herskap til Chenonceaux i
Tourainc, ct pragtfuldt slot, som Henrik II i sin tid
hadde bygget for Diana av Poitiers. I ler vrimlet det av
gjester, som slog tiden ihjel paa den behageligste maate.
Rousseau blandet sig i det mondæne liv og gjorde sig
gjældende paa den maate han kunde. Man drev meget
paa musik, og han skrev flere trioer, som blev ut*
ført av husets gjester, og han pinte ogsaa sin Pegasus
ved flere festlige anledninger. Vi lever i dilettant«
komediens tid, et privatteater manglet ikke paa noget
slot, og alle de mondæne herrer og damer var skue*
spillere; Rousseau var ganske talentløs som skuespiller,
var ikke engang istand til at lære en rolle; men han tok
sit mon igjen ved paa fjorten dage at brygge sammen ct
lystspil L’engagement téméraire («Det letsindige vedde*
maal»), som gjorde lykke. Rousseau omtaler det i forbi*
gaaende og frakjender det «enhver anden fortjeneste end
megen lystighet». Man maa være enig i hans dom,
undtagen i det sidste; nu vil det ialfald neppe avtvinge
nogen et smil. Intrigen er ikke daarlig, noksaa behændig
spundet og med flere motiver som kunde ha været ut*
nyttet; men karaktertegning er der liten antydning til, og
replikken er stiv og død; muligens virket det bedre ved
opførelsen; men under enhver omstændighet er der i
denne skabion intet at finde av det som skulde bli
Rousseaus eiendommelighet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:49:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jjrouseau/1/0300.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free