- Project Runeberg -  Johanne /
133

(1898) [MARC] Author: Bjørn Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

33

Johanne

behersker sig.

Ved du selv, hvor letsindigt det er af dig —
at være saan. Forstaar du det, Astrid? kon pause
Jeg har ikke sovet inat, og er saa overnervøs
af Arbeide og alt, som er kommet over mig, og
saa har du endda hjerte til at sige noget sligt.

Hun tørrer øinene.

Astrid Pihl.
Jeg har ikke sagt nogenting.

Johanne

ser paa’ hende.

Har du ikke sagt?

Astrid Pihl.
Nei, det har jeg da ikke. Det svæver
unævnt i luften — endnu. Ja, det er ingen
høg. Men nei, jeg skal ikke sige det. hurtig nærmere
Du Johanne, tænk dig i mit sted. Kan du?

Johanne ser spørgende paa hende At faa lov med engang

at kaste mig ud i glæden som i havet —,
bagover, saa uvorent jeg vil. Uden at se, for han
griber mig og trækker mig til sig! — Faa lov
til at gi, gi, gi, saalænge jeg har, skjønner du,
bare gi — forelskelse, sanser, kjærlighed, og
han mig tilbage ligedan! ind paa hende Ja vidste
jeg saasandt, at du stod ved randen af noget
sligt du ogsaa, og blev fanget op — af den, du

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:37:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/johanne/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free