Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 30. To mindeord - B. Bergsvein Utheims skildring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154
og Dato eller paa sin kvikke og interessante Maade — for mig var det
ialfald overmaade interessant — fortalte Træk af Historien Ira den ældre
eller nyere Tid, og Far tildels med et svagt Smil kunde gaa eller sidde
og høre paa ham, olte taus eller med et sjeldent Ord en Gang imellem.
Kom de derimod over i alvorligere Nutidsmaterier, Politik. Skolesager,
religiøse eller landøkonomiske Spørgsmaal, da var Far ikke længere
taus, og naar deres Anskuelser paa disse Omraader ikke altid faldt
sammen maatte Farbror oftest bøie af, for Far var vanskelig at rokke i sin
Overbevisning. De var vist begavede Mænd, men mig forekommer det,
at Farbrors Begavelse var af en mere let Natur end Fars, der vistnok
ståk dybere. Heri er jeg bestyrket, naar jeg tænker paa, at ingen af
lians Born ragede op over det almindelige. De fleste af dem var kvikke
og livlige og havde lette, gode Evner, men dybere ståk de neppe. Som
Børn var de længere fremme end vi, noget de havde god Anledning til,
da de gik paa sin Fars faste Skole; herfra undtages dog Bror John, hvis
Aandsevner var meget tidlig udviklede. Det har senere vist sig, at vor
Begavelse ståk dybere, og min Mening er, at en væsentlig Del deraf er
Arv efter Far, ialfald den Viljestyrke og Energi, hvormed vi er begavede,
thi Far var en viljestærk Mand.
Far læste meget og havde for en Bond nand paa haus Tid en
stor Bogsamling, men mest religiøse Skrifter, foi nemmelig pietistiske.
Aviser læste han næsten ikke og lidet ogsaa af anden almendannende og
udviklende Læsning, dog Missionsbøger og en Del landøkonomiske
Skrifter. Han var lige til sin Død en ivrig Mi’ssionsven. Han var hildet i
Pietisteriets mørke og snevre Syn. Han gav saaledes ikke os Børn
Anledning til at lære andet, end hvad den yderst tarvelige Almueskole
kunde byde, naar undtages, at vi enkelte Gange var paa Bjørshol i
Farbrors faste Skole. Jeg var der to Gauge, to Uger hver Gang. Det
var en stor Feil at Far, at han ikke leiede Privatlærer til os, da hans
økonomiske Stilling taalte den Udgift. Jeg har ialfald følt det som et
Savn, at der ikke i Barneaarene blev sørget for at give mig noget mere
almendannende Kundskabsforraad. Min Livsskjæbne har været en streng
Arbeidsdag, saa jeg har havt liden Tid til at erstatte det forsømte.
Far lagde liden Kjærlighed for Dagen baade mod Mor og os
Børnene, ialfald tilsyneladende, og naar han var sammen med flere.
Anderledes naar bare et af Børnene var sammen med ham, naar han
var ude paa Jordarbeide alene, som ofte var Tilfælde om Vinteren, da
han enten kjørte Sten, grov eller satte igjen Grøfter. Jeg husker saa
vei, i eg ofte var sammen med ham i de 3—4 sidste Aar, han levede, og
da var han meget snil og hyggelig og kunde godsnakke med mig, og
saavidt jeg forstod, var han glad over og satte Pris paa, at jeg ved
enhver Anledning søgte at være ham til Hjælp, enten ved at laase en
Sten — de var ikke altid smaa, de han tog i Kast med alene — eller
række ham en, der laa lidt fjernt. Heraf skjønte jeg da, og end mere
nu, at der paa Bunden af lians Sjæl var Kjærlighed, men at det lidet
laa i hans Væsen at komme frem dermed, især i fleres Nærvær.
Om Mor har jeg lidet andet at sige, end hvad Peder har sagt.
Hun var godt begavet, en kraftig og viljestærk Kvinde, men kunde ikke
i Viljestyrke hamle op med Far. Hun forenede dermed Kjærlighed og
Følsomhed, der især kom tilsyne over for os Børnene, som altid laa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>