Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8
og mennesker. I hvert fall var han — om enn med tvilsom
rett — hellig overbevist om, at der flot finne* eller oster«
landsk blod i hans årer og han satte gjerne dette i forbin=
deise med, at han var en utpreget kortskalle — hans hode*
form var trillrund som en biljardkule. (Se diktet «Finne*
blod» og bryllupssangen ved datteren Astas giftermål med
daværende dosent Daniel Isaachsen.)
Det var kjempemessige naturforhold å leve op i, særlig
for en gutt med en så tropisk fantasi som den vordende
dikters. «Nordland har,» heter det i «Den Fremsynte», «et
endeløst, stengrått ode som i urtiden, før menneskene byg=
get, men midt i dette også sine endeløse naturrikdommer.
Det har en sol og en sommcrherlighet. hvis dag ikke er kun
12 timer, men varer uavbrutt i 3 måneder, da man mange
steder må gå med maske for myggesvermen. Og som mot=
setning en natt med mørke og redsel, som varer i 9. Det er
jcttcforhold, det cr mere for fantasien, eventyret og
hasarden enn for den jevne forstand og den stille, sikre
virken.»
Det var et ekte nordlandsk gutteliv, han her førte. Dagen
begynte med at Jonas og hans to brødre, Carl og Kmil —
de to søstre fikk slippe — av en gammel kvenpike, Marja,
høist ublidt og uten hensyn til om det var sommer med sol
eller vinter med mørke og tranlampe, blev trukket op av
sine senger, hvor de lå så lunt som rypen i sitt rede og overs
helt med koldt vann. Det skulde herde, hadde moren funnet
ut. Men Jonas Lie mente alltid senere, at denne noget
unennsomme kur hadde lagt grunnen til den gikt og revma=
tisme, som i 40*årsalderen tvang ham til høist motvillig å
anlegge kalott. Så gjaldt det. i lampeskinnet far frokosten,
å lure sig til å kaste et kikk på leksene, som naturligvis ikke
var lest, og så var det vanskeligheten ved å komme tidsnok
på skolen, for det var så meget rart å se i butikkvinduene
på veien, især de merkelige fyrstikkesker, som nettop var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
