- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
30

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

Jeg vil være fornuftig og overvinde mig. Hun er forresten
et meget godt Hoved og meget munter . . .»

Kjærlighet kan vokse op av så meget, er det blitt sagt.
Men man skulde forsverge at den kunde stå i sammenheng
med noget så prosaisk som en porsjon grøt. Og dog —. En
dag om uken vanket der nemlig grøt — og den var Tho*
masines skrekk. Det gikk imidlertid ikke an i de dager å
si at man ikke likte den og den mat: man hadde værsågod
i all velopdragenhet å spise op sin porsjon. Jonas, som satt
ved siden av henne ved bordet, hadde hurtig opdaget hennes
avsky for groten og ein, zwei, drei! satte han först i sig sin
egen tallerken og derpå Thomasines. Det imponerte henne
voldsomt og stillet ham i et såre flatterende lys.

Jonas hadde mange ting fore, både det som tålte, og det
som ikke tålte dagens lys. Det var forst og fremst det at
han i smug hver morgen forsvant i retning av det i nærheten
liggende poståpneri. Teigen. Det gjaldt nemlig å undersoke
den ankomne post før den bragtes inn på farens kontor. Det
var jo en og ånnen kjøbmannsregning inne i Christiania som
tynget på samvittigheten . . . Når så sinnet var lettet for
den pine, var det som om dagen med ett var blitt lys og
klar. Der var så meget som skulde gjøres. Det var bl. a.
opfinnelsen av et «perpetuum mobile», som beskjeftiget
ham. Han hadde nemlig et eller annet sted hos Treschow
lest at tanken på en sådan opfinnelse ikke var utenkelig.
Uke efter uke drev han på med opfinnelsen og med å ut»
male sig de enestående folger den vilde dra efter sig. Vers
den vilde simpelthen bli en ånnen og han selv vilde bli en
menneskehetens velgjører. Det hele vilde være av uberegne*
lig rekkevidde! . . .

Foreløbig var det en av Thomasines hatteesker som huset
den epokegjørende opfinnelse. (I «Faste Forland», som i dik*
terisk avspeiling er Lies selvbiografi, er dette anvendt.)

Og så var det haven, som var full av bærbusker og under

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free